Adressa hadde torsdag et oppslag om at en utbygger med kommunens samtykke fjernet de trærne som gjorde nedre del av Fagerheim allé til nettopp en allé. Kommunen eide trærne. Det avgjørende for kommunen var at trærne ikke var gamle nok til at de burde få stå. Utbyggers ønske om å fjerne trærne ble innvilget uten noen ytterligere vurdering. Trærnes betydning for strøket og bomiljøet hadde altså ingen interesse.
Naboene fortviler: Nå er trærne ned til den populære badeplassen fjernet
Interessant nok uttaler kommunens Frank Grønli at alderen på trærne ved en «tre-faglig vurdering» ble anslått til bare å være 30-40 år. Jeg vet ikke hvilken tre-faglig ekspertise kommunen har på lønningslista, eller hvilken avansert teknologi kommunens eksperter benytter seg av for å finne ut av slikt. Vi som er amatører på dette feltet, får støtte oss til det vi lærte tidlig i barneskolen: Å telle årringer. Det er kanskje vanskelig å telle årringer på et levende tre, men deler av alléen var jo allerede saget ned. Der kan man telle årringene på stubbene, og disse viser en alder på 60-70 år. Metoden kan anbefales.
Nå viser fotografier at det har stått trær langs veien lenge, antakelig siden husene i strøket ble bygd for hundre år siden. I 1957 kjøpte kommunen en stripe langs Fagerheim allé. Ifølge kilder var hensikten med kjøpet nettopp å plante inn trær der for å tydeliggjøre allé-preget. Dette passer med en alder på 65 år på noen av trærne, men en del kan være eldre. Det er mulig at dette ble politisk behandlet den gang i forbindelse med utbyggingen av Fagerheim, men det er ikke sikkert.
Bruk de tomme husene til flyktningboliger
Kommunens mann mener altså at det bare var alderen som var et relevant argument, og at fellingen ikke skjedde for å tilfredsstille en utbygger som vil «utvikle» eiendommen med boligblokkene sine. Vi får prøve å tro på det. Men dette har konsekvenser. Det er mange eiendommer her i byen som har kommunal eiendom som nabo.
Er man offer for plagsomme kommunale trær og disse trærne ikke er eldre enn 40 år, er det bare å ringe kommunen, som nå har forpliktet seg til å si et klart «ja». Kommunen kan jo ikke drive med forskjellsbehandling av utbyggere og folk flest. Eller kanskje man ikke skal plage overarbeidede kommunalt ansatte med slike selvsagtheter, men bare fyre opp motorsaga og høvle vegetasjonen ned.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe