Det hadde kostet meg 1640 kr å kunne innta plassen min i Olavshallen på siste forstilling av Otello, bare for å få opplevelsen mye ødelagt av et publikum som ikke kan den ene grunnleggende regel for det å være publikummer: Du skal ikke produsere lyd! (Utenom applaus – og selvfølgelig latter, hvis forestillingen innbyr til det.) Publikum denne kvelden var svært ukonsentrert, og hadde ikke fokus på forestillingen, enda det skal godt gjøres å skape noe mer dramatisk og alvorlig enn det Shakespeare og Verdi her tar oss med inn i: Løgnen.
LES OGSÅ: En formidabel Otello
Publikum var urolige, jabbet og snakket. Hver gang en akt sluttet bar det laus, og publikum klarte ikke å sette tann for tunge når neste akt begynte. De holdt det gående etter at orkesteret intonerte neste handling. Når dramaet i Otello virkelig drar seg til, og dirigenten sto klar for å sette handlingen i gang i siste akt, hvor Otello dreper Destemona, da måtte dirigenten reise seg og vise en åpen hånd mot publikum for å få dem til å holde kjeft. Det er ganske utrivelig å tenke på hva den utenlandske dirigenten kommer til å si om publikum i Norge, når han kommer hjem til utlandet.
Den store operahelgen
Arrangørene av operaforestillingen i Olavshallen må ta sin store del av ansvaret for at publikum opptrer så ukultivert: De lar folk gå inn i salen med vinglass og halvlitere med øl i hånden, og skvalpe seg forbi dem som allerede har satt seg. Dette er et signal til publikum om at her er det tjomslig ja – her er det skikkelig «folkelig»! Her skal vi alle slappe av, ja! Hadde dette vært en konsert der DDE hadde stått og gaulet om rumpa si – ut gjennom store høyttalere, så skulle jeg ikke sagt noe. Da hadde det fått bli Olavshallens problem at folk søler ut setene i salen.
Jeg spurte dørvaktene i pausen om dette var vanlig praksis nå. Ja, sa de – nye regler. Det må være Trondhjems-regler, sa jeg, – for dette har jeg aldri opplevd noe annet sted noen gang. Men da jeg luftet meg om dette til et par fra Kristiansund, sa de: – Dette er da opera! Dette gjør man i Kristiansund også nå! «Dem tjene pæng på det sjø, arrangsjøran!» Da jeg flyttet til Trondheim i 1999 for en periode på åtte år, begynte mannen min og jeg å gå på TSO’s konserter, men vi sluttet ganske snart. Grunnen var alle armene som føyk opp i været med blå, lysende firkanter – for å «dokumentere», samtidig med at de måtte jabbe litt med sidemannen. Det var så sjenerende at det ødela opplevelsen.
Forføres av Carmen
Nå forstår jeg at publikum har fått lov til å gå flere skritt videre i å ødelegge for andre i salen. Det blir ikke oftere at jeg gidder å kjøre inn fra Nordmøre og betale drivstoff, piggdekkavgift, parkeringsavgift, hotell og billett – for til sammen 1640 kr bare for å få ødelagt både forestillingen og humøret.
LES OGSÅ: Verden trenger korrigeringer
Og til slutt: Parfymebomben kom også på konsert. Hun gikk forbi oss og satte seg heldigvis langt unna, så vi slapp å bli kvalm av hennes intense odør fra parfymen som var konsentrert og kraftig. Når man setter seg tett sammen med andre i et publikum, skal man lukte nyvasket – men man skal ikke ødelegge konsertopplevelsen for andre med parfyme.
Det er arrangøren sitt ansvar å oppdra sitt publikum.