Etter at fansen har mast om det i mange år, kom det som en stor og gledelig overraskelse at Bob Dylan endelig fikk nobelprisen i litteratur.

Det er ingen tvil om at Bob Dylan er en verdig vinner av nobelprisen i litteratur. Om han trenger prisen er en annen sak, men prisen kan forhåpentligvis fungere som inspirasjon til å skrive flere sanger og tekster etter at han i noen år har laget plater med sanger hovedsakelig framført av Frank Sinatra for et par mannsaldre siden. At Dylan omsider fikk prisen etter å ha vært nominert i mange år er sannsynligvis minst like bra for nobelprisen i litteratur som for Dylan.

Da Svenska Akademien i år 2000 forkynte at den kinesiske eksilforfatteren Gao Xingjian ble årets vinner av nobelprisen i litteratur, ropte den svenske journalisten Gert Fylking ut: «Äntligen!» med dårlig skjult ironi. Til allmenn latter i pressekorpset som dekket offentliggjøringen. Siden har utropet blitt en jevnlig foreteelse ved pristildelinger til forfattere pressekorpset ikke kunne navnet til på forhånd. Nå kan det endelig bli slutt på sånt.

Alt fjorårets pris til den hviterussiske journalisten og forfatteren Svetlana Aleksijevitsj signaliserte en ny vind over De Aderton i det Svenska Akademien. Godt representert ved deres nye sekretær, litteraturforsker og forfatter Sara Danius. Etter den aristokratiske Horace Engdahl, med uttalt skepsis til amerikansk litteratur og historikeren Peter Englund, framstår Danius og øvrig fornyelse av juryen som et skritt i Dylans retning.

Les også kommentaren «En viktig pris»

I begrunnelsen sa Danius at Dylan fikk prisen for å ha skapt nye poetiske uttrykk innen den store amerikanske sangtradisjonen. Det låter på samme tid ganske stort og som noe av en underdrivelse. Bob Dylans innflytelse og posisjon som brubygger og veiviser mellom poesi og musikk kan vanskelig overvurderes. 75-åringen har en enorm produksjon over et spekter så stort at det er naturlig å snakke om mange slags Dylan som tekstforfatter.

Den banebrytende folksangeren på første halvdel av 60-tallet, måten han snudde opp-ned på rocken og rockpoesien i perioden 1965-66, den utskjelte, men undervurderte kristne perioden i overgangen mellom 70- og 80-tall, gjenfødelsen som moden artist og poet med albumet «Time Out Of Mind» i 1997 og mye imellom og etterpå. Det spørs om det finnes mer innflytelsesrike tekstforfattere de siste 55 åra.

Mange griper til Shakespeare når de skal sammenligne det unike livsverket til Dylan. Det er kanskje i største laget, men i vår tid er Dylan en gigant av språklig overskudd og egenart. Det kanskje mest spesielle ved Dylan er hvordan han på 60-tallet filtrerte inspirasjon fra den da underkjente amerikanske sangskatten til et eget, originalt uttrykk med ett ben i tradisjonen og ett i samtiden. Etter som han har blitt eldre har han blitt mer tilbakeskuende, men på sitt beste kanskje enda mer original.

Hans siste plate med egne sanger kom i 2012. Forhåpentligvis kan prisen lede til flere nye sanger fra Dylans hånd som variasjon i strømmen av retroutgivelser. Det blir interessant å se om han møter opp for å ta imot prisen. Hans første pressekonferanse i Sverige er smått legendarisk. I april 1966 fikk han spørsmål fra radiojournalist Klas Burling om han kjente noen svensker. Dylan så på han og svarte: «I know plenty. I happen to be a swede myself». Nå blir det endelig slutt på maset om nobelpris til Dylan. Det kunne ikke skjedd på en bedre måte.

Les også: "Hva er det med Bob Dylan?"