Legalisering kan redusere kriminalitet og begrense bruken blant de yngste.

Nylig avslørte VG at Oslo-politiet har mislyktes kraftig i innsatsen mot gjengkriminalitet. Gjennom flere år har gjengen Young Bloods fått bygge seg opp som en brutal, mektig og pengesterk organisasjon.

– Narkotikaen flommer i Oslo. Tilbudet er stort og etterspørselen er stor, sa byrådsleder Raymond Johansen etter avsløringen. Ungdom helt ned i 13-årsalderen jobber som løpegutter og gateselgere. Med løfter om en livsstil som de fleste bare kan drømme om, er det ikke vanskelig å forstå rekrutteringspotensialet til organisasjonen.

Dagens ungdom er påfallende flinke og ordentlige. Men undersøkelsen Ung i Oslo 2018, som baserer seg på ferske tall fra ungdoms – og videregåendetrinnene, viser et trendskifte med en markant økning i bruk av cannabis.

LES KOMMENTAREN: Dagens nybygg kan bli fremtidens gettoer

Det gjelder langt utenfor Holmlia på Oslo Øst, der Young Bloods har utspring fra. Undersøkelsen viser at markedet for hasj strekker seg over hele hovedstaden.

Cannabisen strømmer også til Trondheim. Tidligere i år anslo journalist i gatemagasinet Sorgenfri, Trond Ola Tilseth, at det omsettes cannabis for 48 millioner kroner i året i Trondheim. Denne kommer hovedsakelig fra Oslo, ifølge politiførstebetjent Sigrid Finne, som jobber med organisert kriminalitet og narkotika i Trøndelag politidistrikt.

Det går dermed en direkte linje fra gata i Trondheim, til kynisk rekruttering av barn og unge til kriminalitet i hovedstaden, og til brutale gjenger i Øst-Europa som Young Bloods samarbeider med.

Legalisering av narkotika høres dramatisk ut. Men hvor skadelig er egentlig cannabis?

Ifølge Professor ved Senter for rus- og avhengighetsforskning Jørgen G. Bramness er det bred enighet blant forskere på verdensbasis at alkohol utgjør en større risiko enn cannabis. I NRK-programmet «Folkeopplysningen» fra 2016 fant programleder Andreas Wahl et enormt gap mellom den generelle oppfatningen av hvor farlig hasj er og den reelle faren ved bruk av stoffet.

Cannabis er slett ikke helsekost av den grunn. De som av ulike årsaker er disponert for misbruk kan bli avhengige, på linje med alkohol. Mye tyder på at både hasj og marihuana kan utløse latente psykoser.

Alkohol er allerede et veletablert rusmiddel, som gjør mye skade. En kan saktens argumentere for at vi ikke trenger en allmenngjøring av enda flere rusmidler. Legaliseringsmotstandere hevder at hasj kan fungere som en innfallsport til sterkere stoffer og ødelagte liv.

For barn og unge er dessuten bildet et nokså annet. Forskning viser at bruk av cannabis kan forårsake varige skader på en hjerne som enda ikke er ferdig utviklet. Det omfatter varige skader på hukommelse og evnen til å regulere følelser.

Nettopp det er muligens det sterkeste argumentet for legalisering og regulering av cannabismarkedet. Kriminelle bander bryr seg ikke om hvem kjøperne er.

Regulert omsetning av cannabis, for eksempel på Vinmonopolet, vil bidra til å strupe livsgrunnlaget til kriminelle bander. De aller fleste vil foretrekke å kjøpe trygg og lovlig hasj, fremfor å kjøpe potensielt utrygge rusmidler på gata.

LES LEDEREN: På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle

Regulert salg med aldersgrense vil gjøre det vanskeligere for de aller yngste å kjøpe stoff. Fravær av et gatemarked vil dessuten redusere rekruttering av ungdom til en kriminell løpebane.

Sist måned vedtok Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre å åpne for statlig salg av hasj.Med det støtter et flertall av ungdomspartiene legalisering. Tanken om at forbindelsen til kriminalitet er det som gjør hasj til et farligere rusmiddel enn alkohol, støttes av nestoren innen norsk rusforskning og professor ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen.

I politiet hersker det uenighet om saken. Hovedlinjen er nok at dagens forbud bør opprettholdes. Samtidig organiserte en rekke politimenn og akademikere ved Politihøgskolen seg i organisasjonen LEAP i fjor. Organisasjonen mener at krigen mot narkotika har vært feilslått og arbeider for endring av ruspolitikken og avkriminalisering.

Dette er selvsagt en problemstilling som bør utredes nøye før eventuelle endringer vedtas. Men hvis målet er å beskytte de svakeste i samfunnet, bør vi være villige til å legalisere hvis det er det mest hensiktsmessige alternativet.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter