Lykken kan absolutt kjøpes for penger. Egen bolig for eksempel. Men det er ikke sikkert et større og finere hjem betyr flere vennemiddager eller bedre kjærlighetsforhold.

Å få kjøpt sin egen bolig, er en milepæl for de fleste. Gjelden man tilbakebetaler hver måned kan svi, men pengene er vel investerte. Helt siden 1870 har fast eiendom vært investeringen som har gitt mest avkastning, forteller ny forskning.

Å komme seg inn på boligmarkedet kan imidlertid være vanskelig. Boligprisene fortsetter å øke, også i Trondheim. Med nye låneregler (som krever at du ikke kan låne mer enn fem ganger din egen inntekt), er det heller ikke blitt lettere for førstegangskjøpere. Derfor er det ikke det minste rart at følelsen av å eie noe eget, er uovertruffen. Selv om kjøkkeninnredningen er fra 1985 og badet er på størrelse med en skoeske, er det ditt.

Men lykken er som kjent flyktig. Mange som har vært lykkelige med sitt skoeskebad, vil etter noen år ha vegghengt toalett, walk in-closet og annet som matcher deres behov. Ikke minst er det på tide å kjøpe flere kvadratmeter når man får egen familie. Sånn er vi mennesker skapt, vi vil videre. Særlig kan følelsen av å måtte komme seg videre være påtrengende når «alle» andre du kjenner har gått videre.

En aktuell roman illustrerer nettopp en slik rastløshet, hvor lite tilfredsstillende det er å være det eneste paret i vennegjengen som ikke har et «voksent» hus med fine designermøbler, skyvedørsgarderobe og hage. «Gratis og uforpliktende verdivurdering» er den treffende tittelen på Marit Eikemos roman om tobarnsforeldrene Hanne og Andreas som lengter etter å komme seg bort fra den samme, gamle leiligheten med smak av studentliv.

GIKK DU GLIPP AV DENNE? Mitt liv som skjermjunkie

Det vil si, det er vel Hanne som er mest sugen på enebolig. Hun er storkonsument av boligannonser og går nesten av skaftet når selveste drømmehuset dukker opp på riktig adresse. Enebolig på 181 kvadratmeter bruksareal, fire soverom og hage. Hanne er fast bestemt på at de må ha dette huset, selv om det medfører mye gjeld. For med denne villaen skal alt bli så mye bedre. I dag er de slitne småbarnsforeldre som liksom alltid er bakpå. Hverdagen er kaotisk med rot, morgenstress, dårlig planlegging og et hav av forefallende arbeid som forblir ugjort. Hvorfor har de aldri fått skiftet vinduene slik de har snakket om så mange ganger? Gjennomføringsevnen har vært svak.

Drømmehuset vil bety bedre livskvalitet, fastholder Hanne. Det skal få gnisten tilbake i forholdet. (Som hun påpeker overfor Andreas: Det uferdige, trøtte soverommet de har i dag, oser ikke akkurat av sex). I nytt hus derimot, kommer hun til å bli mye mer fornøyd. Energien vil komme tilbake og hun ser for seg at den nye morgenrutinen blir en løpetur. Det skal bli et åpent hjem, en møteplass der minner skapes, hvor barna løper rundt i hagen med masse venner. Hanne skal bli den mammaen som smekker sammen en vaffelrøre og steker vafler til ungeflokken. Eller den som har en vinflaske og en bit god ost på lur når noen kommer på uanmeldt besøk. I helgene skal de tromme sammen venner til deilige middager. Slik de har det i dag, i den trange treroms-en, synes Hanne det nærmest er flaut å invitere gjester. Vennene er ferdig med småbarnsfasen, har for lengst flyttet inn i enebolig og har attpåtil kjøpt hytte.

Suget etter drømmehuset blir ikke mindre etter at to eiendomsmeglere har vært på befaring i leiligheten for å vurdere verdien. Den ene megleren bekrefter at, nei, det nytter ikke å bli boende i den trange leiligheten hvis man er et fornuftig menneske. Man må hele tiden kjøpe seg oppover og pusse opp, slik skapes verdier. Det er en kontinuerlig investeringsprosess hvor det er livsfarlig å slå seg til ro med det man har – selv om man er fornøyd. For barna skal jo arve, og da er det nærmest umoralsk å bli boende.

Ja, sånn er det blitt. Når du kommer i en viss alder, handler hus både om avkastning, identitet og tilfredshet. Eller som Bør Børsom sang, «Løkka og peng, dem heng i hop». Det er ingen tvil om at en god bolig er viktig for å trives. Ja, hjemmet er jo selve livet. Samtidig er det ikke sikkert at verken kjæresteforholdet eller treningsiveren får mer næring med en dobbeltgarasje. Selv har jeg aldri stekt vafler. Verken på studenthybel eller da jeg flyttet inn i nybygd tomannsbolig. Det blir neppe vafler om jeg hadde flyttet inn i en arkitekttegnet boligdrøm uten innsyn heller. For det skal mer enn hus til for å endre (u-) vaner.

En milepæl: Å komme seg inn på boligmarkedet er en milepæl for svært mange. Med nye låneregler og økte priser, er det ikke blitt lettere å komme over kneika. Foto: Jonas Skybakmoen, Adresseavisen
Har lest seg opp på Finn.no: Forfatteren Marit Eikemo har brukt nordmenns besettelse for boligmarkedet som bakteppe i sin nye roman, «Gratis og uforpliktande verdivurdering». Foto: Det Norske Samlaget