«Trær har svært dårlig rettsvern i Norge. Hvis røttene til naboens trær stikker inn på din eiendom, kan du med loven på din side fjerne røttene uten å varsle. Det betyr at utbyggere lovlig kan ødelegge naboens trær» skriver Mona Sprenger i dette debattinnlegget.

«Over alt i hele landet, står trær som er ødelagte etter hodeløs graving. Det er bare et spørsmål om tid før det vil gå liv» forteller arboristen meg.

En arborist er en profesjonell tredoktor. Det var bare en tilfeldighet som førte han inn i vår i hage i fjor høst. Med et raskt blikk konstaterte han at de grønne og tilsynelatende friske trærne i grensa vår, mot de to nyoppførte eneboligene på de fradelte nabotomtene, har blitt risikotrær. Sprenging, oppfylling og etablering av støttemur hadde tatt knekken røttene, mente arboristen. Det hørtes sannsynlig ut.

Over hele landet, i byer og tettbygde strøk, graves og sprenges det på hver eneste ledige liten flekk. Trær og små økosystemer jevnes med jorden. Dette skjer med politikernes velsignelse. Det er grønt å bo tett.

Les også Harry Tillers kommentyar: Fortetting? Ikke i vår hage

Sov ikke godt

Når vinden ulte som verst i vinter, sov jeg ikke godt. De ytterste trærne kan – hvis uhellet er ute – dundre rett ned på Gråkallbanen og forårsake stor skade. I verste fall kan det gå liv. Ansvaret ville vært vårt.

Nå har utbygger tatt på seg ansvaret for å fjerne trærne mot at vi fraskriver oss alle krav om erstatning. Vi får heller ikke erstattet saksomkostninger. Alternativet ville vært en årelang og kostbar prosess i rettsvesenet, samt en uavklart situasjon med risikotrær i nabolaget. Det frister ikke.

Dette er regningen som Trondheim kommune sender til uskyldige naboer, når de godkjenner for høy utnyttelse av gamle eplehager.

Opptatt av debatt? Les også: Skremmende å høre rådmannens feilaktige beskrivelser av Hornemannsgården

Dårlig rettsvern

Trær har svært dårlig rettsvern i Norge. Hvis røttene til naboens trær stikker inn på din eiendom, kan du med loven på din side fjerne røttene uten å varsle. Det betyr at utbyggere lovlig kan ødelegge naboens trær. Trærne har heller ingen plass i plan- og bygningsloven. Det betyr at det ikke er nødvendig for byggesakskontoret å vurdere eller vektlegge bevaring av trær i en byggesak.

I hovedstaden har politikerne etter mange år med sterk fortetting lært. I en egen småhusplan har Oslo kommune etablert et generelt vern av større trær. Det betyr at hugging av større trær før, under eller etter oppføring av tiltak ikke kan gjøres uten dispensasjon fra forbudet mot felling av større trær. Hensynet til trærnes røtter blir også vektlagt.

Våre trær er ikke et enkeltstående tilfelle. Dette skjer overalt. I fjor ble det bygd 270 nye boliger i Trondheim-eplehager, ifølge Adresseavisen. Sannsynligvis ble bare i fjor tusenvis av trær felt og/eller gjort til risikotrær.

Mer debatt: En utvidet E6 gir nye problemer og økte helseskader for de som lever, bor, går og sykler i området rundt Ranheim

Feil medisin

For byens insekter, fugler og dyr er denne såkalte «grønne» fortettingen katastrofal, viser all forskning. Dette er også feil medisin for en våtere fremtid. Ei bjørk drikker om lag 500 liter vann i døgnet. Det gjør ikke takterrasser og harde flater. Antallet overvannsskader har økt med 200 prosent de siste ti årene ifølge forsikringsselskapet IF og det er bare starten.

Vår erfaring er at Trondheim kommune holder seg så langt unna denne problemstillingen som overhodet mulig og dytter risiko og kostnader over på naboer til utbyggingsprosjekter.

Det er beleilig nok en privatrettslig sak når utbyggerne ødelegger naboens hage, og det er «grønt» å bo tett, i enebolig, i by, uten trær og dyreliv.

I denne uka felles trærne våre, og en gammel villaeiendom fra 1925 har med kommunens velsignelse mistet alle sine store trær.

Hør våre kommentatorer snakke om Listhaug-bråk, Facebook-bråk, Acer-bråk og påskekrim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter