Store globale og internasjonale problemer preger vårt nyhetsbilde. Terrorisme, krigsagitering, påfølgende bombing og store folkevandringer. Derfor er dager som i dag viktige. Dager da verden feirer mennesker som ønsker å bidra til fredsløsninger.
De siste månedene har vi fått føle på usikkerhet og angst etter terrorangrep i Beirut, i Tunisia, i Trollhättan, i Paris og i Kairo for å nevne noen. Terroren kommer nærmere og nærmere, og redselen hos mange av oss øker. Derfor ser vi også at frykt og enkle løsninger får overtak i vårt ordskifte og i våre reaksjoner. Nå kjemper land om å få komme raskest mulig i gang med bombing av Syria, og å delta i det som av flere nasjoners beslutningstakere omtaler som krigen mot IS, som skal vinnes.
Vi er gjort kjent med at IS ønsker å splitte den vestlige og den muslimske verden. De ønsker at vi skal fylles av angst og av fremmedfrykt. De ønsker at vi skal angripe slik at de kan lykkes med å rekruttere flere til sine rekker, og derigjennom fremstå som en viktigere maktfaktor i store deler av verden. De ønsker krig. Vil vi virkelig gi dem det?
Dessverre ser IS ut til å lykkes. Sist uke gikk rektor ved Liberty University i Virginia ut og oppfordret sine studenter til å bære våpen på skolen med hensikt å gjøre ende på muslimene og gi dem en lærepenge hvis de kom. I Frankrike fosset det nasjonalistiske partiet Nasjonal Front frem i lokalvalget. Mange av oss har inntatt en posisjon i skytter-gravene.
Sven Egil Omdal minnet oss lørdag på hva som skjedde under første verdenskrig juledagen i 1914. Da det oppsto spontan julefred mellom briter og tyskere på dødsmarkene i Flandern. Våpen ble lagt til side og erstattet med historier om fotballkamper og vennlig prat på tvers av skyttergravene. Omdals budskap var å få oss opp av de skyttergravene vi har gravd i den norske debatten, med sjikane, harselering og hatefulle karakteristikker av hverandre. Han oppfordret oss alle til en annen type reaksjon. Han anmodet oss om å søke kunnskap om hverandre og til å gå i dialog. Nobels fredspris er også en påminnelse om at vi som enkeltpersoner, grupper og nasjoner kan og bør søke kunnskap, dialog og fredsløsninger. I år minner den om at dialog mellom ulike grupper i samfunnet er en vei bort fra kaos og en vei mot fred.
Alt som behøves for at ondskapen skal seire, er at gode mennesker ikke gjør noe. Dette sitatet leste jeg i sommer i Sarajevo under 20-års markeringen etter krigen.
Helt siden 1901 har vi, hver 10. desember på dødsdagen til Alfred Nobel, hedret fredsskapere. De som søker, med det gode, å hindre at ondskapen skal seire. For meg kommer Nobelfredsprisdagen i år som en spesiell lettelse. Som et pusterom fra den tilspissede situasjonen vi ser ute i verden og her hjemme hos oss. Dagen fremstår som en dør som åpner for løsninger vi innimellom virker å glemme. I dag vil oppmerksomhet vies til de som finner fredelige løsninger og dialog, og ikke de som agiterer for krig.
Det er krevende å velge fredsløsninger. Det er derfor vi også hedrer noen av dem som prøver. Det er lett å ty til generaliseringer, forenklinger og forhastede og enkle løsninger. Spesielt lett er det når vi kjenner på utrygghet. Det er i slike krevende tider kunnskap er viktigere enn noen gang. Kunnskap om det som skjer og kunnskap om hver-andre. Det er da dialog er som aller viktigst. Flere har argumentert for at vi både her hjemme og i resten av verden trenger flere kunnskapssentre for fred og menneskerettigheter. Ikke minst trenger vi fredssentre som har fokus på dagens konflikter, som gir oss balansert kunnskap og innsikt i ulike kulturer og som skaper refleksjon om det som skjer internasjonalt, men også her hjemme. Vi trenger referanse til hva vår historie tidligere har lært oss og vi trenger å utfordre oss selv og vårt eget tankesett slik at vi ikke følger med strømmen.
I påvente av flere fredssentre rundt i landet skal jeg ta turen innom Nobels Fredssenter ved neste Oslobesøk. Jeg skal også prøve å følge Omdals anbefaling og kravle opp fra mine egne holdningers skyttergrav, men først skal jeg feire dagen i dag som en høytidsdag. Kanskje skal jeg til og med slå til og starte dagen med Nordahl Griegs «Til Ungdommen», og lytte til hans oppfordring om å ta del i kampen for rettferdighet, ikke gjennom våpen og kanoner, men med «troen på livet vårt, menneskets verd».
Gratulerer med dagen!
heidi.fossland@gmail.com