Av hensyn til ofre og pårørende er tiden moden for å endre foreldelsesfristen for de mest alvorlige kriminelle handlinger.
Justisminister Grete Faremo (Ap) har bestemt seg. Hun vil oppheve fristen for foreldelse av drapssaker og saker som gjelder seksuelle overgrep mot barn. Vi mener justisministeren er på rett vei. Men hvor grensen skal gå, bør drøftes nøye.
Hennes stanspunkt er en naturlig konsekvens av en positiv utvikling, der rettsstaten har gitt de mange som blir utsatt for alvorlig kriminalitet en sterkere stilling. Forfallsdato i kriminalsaker er det samme som å frita den kriminelle fra straffeansvar når fristen går ut.
For de mange sakene som aldri kommer for retten, er foreldelsesfristene viktige. De juridiske miljøene er ganske samstemte i sin motstand mot en endringer, og argumenterer godt for å beholde en dato for sakens slutt. Det er fine prinsipper om at alle som har gjort en feil skal kunne reise seg igjen, også de som aldri blir tatt. I kortversjon er det teorien om tiden som leger alle sår.
Men tiden gjør ikke nødvendigvis det for pårørende i en drapssak. Dagens rett tar utgangspunkt i den kriminelles ståsted. Heldigvis tas det nå også mer hensyn til alle som blir rammet av den kriminelle handlingen. Nye etterforskningsmetoder, DNA-prøver og videoavhør kan nå ivareta beviskravene på en bedre måte i gamle saker. Det er en forutsetning for å ta bort foreldelsen at beviskravene ikke senkes, noe som gjør at flere former for kriminalitet vanskelig lar seg oppklare mange år etter at handlingene har funnet sted.
Trolig rekker ikke Faremo å fremme et lovforslag før Stortinget tar ferie. Fremskrittspartiet krever en rask avklaring og viser til den tragiske Therese-saken i Drammen, der foreldelsesfristen går ut om en måneds tid. Frp vil banke på plass en lovendring innen to uker. Vi vil sterkt advare mot hastebehandling av så komplekse forhold på grunn av en enkeltsak.
Endring av over hundre år gamle rettsprinsipper skal være godt forberedt, gjennomtenkt og grundig drøftet.