Husker du den uka da elsparkesyklene dukket opp? Den siste uka har vært «den uka» for kunstig intelligens – og det gir oss noen nye problemstillinger å tygge på.
Kunstig intelligens har tatt sjumilssteg på verdensbasis siden selskapet OpenAI 14. mars lanserte tjenesten ChatGPT-4. Lanseringen har gjort kunstig intelligens mye lettere tilgjengelig for veldig mange flere enn før. Blant disse finner vi mange innovatører, som i sin tur utvikler nye tjenester i et rasende tempo basert på modellen. I praksis betyr det at oppgaver som før kunne ta timer, dager eller uker, nå kan løses på sekunder. Med andre ord: i disse dager går kurven til himmels. Dermed øker også utviklingstempoet for alle som bruker kunstig intelligens til å løse ulike utfordringer.
Trondheim kommune og NTNU har i flere år samarbeidet om å bruke kunstig intelligens, blant annet til å forutsi sykefravær i helsetjenesten. Mer forutsigbarhet betyr at vi kan kalle inn flere kloke fagpersoner med varme hender på jobb når det er størst behov, og færre når behovet er lavere. Resultatet er ennå ikke perfekt, men det er bedre enn før; den kunstige intelligensen letter allerede arbeidshverdagen for de ansatte, og gir innbyggerne bedre tjenester. Retningen er satt; framover handler det om tempo – og om omfang, nærmere bestemt hva vi ønsker å bruke denne teknologien til.
De har gitt opp NTNU, og flytter heller til den andre sida av gata
Kunstig intelligens både kan, og bør, hjelpe oss å lette på trykket på de offentlige tjenestene. I praksis har vi egentlig ikke noe valg – vi trenger all drahjelp vi kan få, fordi vi vet at i framtida blir vi færre til å dele på oppgavene. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at måten vi bruker teknologien på, også kan føre til utilsiktede utfall. Den kunstige intelligensen åpner for uante muligheter – og kan samtidig utsette oss for ukjent risiko.
Husker du den uka elsparkesyklene dukka opp? Nærmest «over natta» var de overalt, og den tidligste uregulerte bruken viste seg å by på store utfordringer. Det førte til en litt – la oss si det rett ut – fortumlet debatt om fordeler, ulemper og reguleringer. Sammen så vi at politikk, regler og retningslinjer ble helt nødvendig for å sikre trygg og ansvarlig bruk; demokratiet vårt måtte rett og slett ramme inn noe helt nytt som var kommet for å bli. Det samme gjelder for kunstig intelligens.
Det er for øvrig heller ikke bare den plutselige tilgjengeligheten som er likt her: kunstig intelligens har også mange andre likhetstrekk med elsparkesykler. Selv om mange setter pris på den effektive og lettvinte overlappingen mellom tradisjonelle transportmidler, er det mange andre som bekymrer seg for ulemper som kollisjonsrisiko og rotete fortau. Erfaringene viser oss at vi må inkludere ulike stemmer og perspektiver når vi lager regler og retningslinjer for elsparkesykler. Den samme tankegangen bør vi også bruke når vi tar i bruk kunstig intelligens for å gjøre de offentlige tjenestene bedre.
Hvorfor trenger vi flere kvinner i teknologiverdenen?
All kunstig intelligens er basert på et datagrunnlag. Et svakt grunnlag kan for eksempel føre til urettferdige beslutninger, eller forsterke fordommer mot utsatte grupper. Derfor trenger vi klare retningslinjer og etiske standarder for vår bruk av kunstig intelligens, slik at vi kan unngå skjevheter som fører til urettferdig behandling. Regelmessige revideringer og konsekvensvurderinger kan hjelpe oss med å holde oss på rett spor, identifisere potensielle risikoer og justere kursen etter behov – slik at vi kan unngå slike utilsiktede og diskriminerende resultater.
For å få til dette, må vi som samfunnsborgere vite nok om kunstig intelligens til å ta del i debatten om implementering og regulering av teknologien. Kloke og engasjerte innbyggere, politikere og byråkrater må sammen ta informerte beslutninger på vegne av fellesskapet, og forme politikk og lover som sikrer at kunstig intelligens tjener samfunnets interesser som helhet. Samtidig må vi ta med i betraktningen at selv om vi rammer inn teknologien lokalt og nasjonalt, vil vi alltid måtte forholde oss til den globale bruken – spesielt bruken blant de som ikke bryr seg om å følge lover og regler.
Deretter kan vi forhåpentligvis – gjennom god opplæring, ansvarlig bruk og videre aktiv forvaltning i våre demokratiske institusjoner – fortsette å ta i bruk den kunstige intelligensen på en trygg måte til å samskape ei bedre framtid for alle.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
– Flaut at Trondheim er en treg skjenkeby
Slaget om Nyhavna
Forby hage for barneforeldre
Det pågår en verdikamp i norsk fotball