Dobbeltmoralen til Norges Jeger- og Fiskerforbund består i at de uttrykker engasjement og «hjerte for» alt i naturen på den ene siden, men praktiserer en holdning om at ulven skal jaktes hardt fordi den «ødelegger» for jegere på den andre siden. Hykleri er et hardt ord, men allikevel ikke feil i denne sammenhengen.
Omstridt ulvejakt stanset av tingretten: Ville ført til vesentlig skade
Vilt og fisk er fortsatt ressurser jeg synes vi kan tillate oss å ta ut av naturen i et begrenset omfang. Vilt er god mat. Jakt gir fine naturopplevelser. Samtidig er ikke jakt en absolutt nødvendighet lenger. Jeg ser det ikke som en rettighet jeg har. Jakt og fiske er et privilegium for meg.
«Ingen har et større hjerte for norsk natur enn de som bruker den», har informasjonssjef Espen Farstad i NJFF sagt. «Vi er engasjert i alt som truer naturen og dyrelivet», og «for 100 år siden utryddet vi rovviltet i norsk natur, og det er ikke noe vi er stolte av».
Samtidig synes altså NJFF at det er nødvendig og godt å få tatt ut de tre grenserevirene i 2023. Inkludert en genetisk viktig ulv for dyra i den norske bestanden. Det er dobbeltkommunikasjon og dobbeltmoral fra NJFF.
Naturvernforbundet: – Altfor høye jaktkvoter på ulv
NJFF sitt syn på forvaltningen baseres i størst grad på egeninteressen for å jakte med løshunder uforstyrret av ulvens tilstedeværelse. Jegere er heller ikke innstilte på å «gi bort» viltkjøtt til rovdyra. Ren egoisme ligger med andre ord bak NJFF sin drivkraft for å jakte ut ulven. NJFF presser på for å få lettere saksbehandling og økt tillit til jaktlag, og har presset på for økt rett til nødverge for jakthunder. Mer autonomi til jegerne - i retning carte blanche. På bekostning av ulven.
Ulvene vi har i Norge er avhengige av et visst antall, og ikke minst nye dyr med nye gener inn. NJFFs holdning medfører store konsekvenser for den sør-skandinaviske ulvebestanden, og den står seg ikke mot faglige anbefalinger. Holdningen er heller ikke i tråd med det verdigrunnlaget de prøver å formidle. Dersom NJFF var interesserte i en «reell byrdefordeling» i områder med tett ulvebestand, burde de vel strengt tatt jobbet for en større forvaltningssone for ulven enn de skarve fem prosent av Norges landareal sona utgjør i dag. Ulven skal egentlig ha fortrinnsrett innenfor forvaltningssonen.
Sauebønder fikk 44 millioner kroner i rovdyrerstatning
Det er svært problematisk at NJFF dobbeltkommuniserer på denne måten. Fakta er at NJFF bidrar til å fortrenge et naturlig tilhørende dyr fra naturen de har et så stort hjerte for. NJFF bør være anstendige nok til å finne en plass i det hjertet for ulven også. Økt aksept og toleranse er nødvendig.
Om ikke NJFF er stolte av at vi nesten har utryddet ulven fra norsk natur tilbake i tid, bør de også ta lærdom av det. Er dere ikke stolte av fortiden, så bli da i det minste mer stolte for framtiden.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe