Tittelen på energikommisjonens rapport sier det meste: «Mer av alt - raskere». Vi må spare mye mer strøm og produsere mye mer strøm. Skal vi bygge ut mer kraft raskere, må tiden det går fra en beslutning tas, til produksjonen starter, kuttes drastisk ned.

Flertallet i kommisjonen vil ha minst 40 terawattimer (TWh) økt produksjon av fornybar kraft og minst 20 TWh energisparing innen 2030. Altså innen sju år. En terawattime er en milliard kilowattimer. Når vi vet at nettoforbruk av elektrisk kraft i Trondheim kommune var på 2,8 TWh i hele 2021, sier det noe om hvor høyt ambisjonsnivået er.

Et mindretall i kommisjonen mener det er feil å sette slike mål. De peker blant annet på at det kan bli for dyrt å bygge ut nok nettkapasitet. De advarer også mot at den betydelige vindkraftutbyggingen som trengs for å nå målene, kan føre til store naturødeleggelser. Et samlet utvalg er imidlertid enige om at Norge trenger mer kraftproduksjon, og det kjapt.

Skal det skje, må mye falle på plass samtidig. Ett av de største hindrene i dag er lang ledetid, altså tiden fra en avgjørelse tas til vi ser resultatene av den. Ifølge kommisjonen er dagens ledetid en «vesentlig flaskehals», både når det gjelder ny produksjon og utbygging av nettet. Det er ikke lett å kutte saksbehandlingstiden uten å ta snarveier som går på bekostning av kvaliteten og demokratiske prosesser. Kommisjonen foreslår en rekke konkrete tiltak, som tydelige tidsfrister, krav til kvaliteten på søknadene og kriterier som gjør det mulig å prioritere hvilke søknader som behandles først.

Det er populært å si at byråkratiet må slankes. Her må det faktisk oppbemannes. Et nær samlet politisk Norge er enige om at landet må produsere mye mer fornybar kraft. Men dagens flaskehalser må fjernes uten at vi mister kontrollen. Da holder det ikke å bare forenkle regelverket. Vi trenger også flere kompetente saksbehandlere til å behandle søknadene, både raskt og grundig.