Trond Åm idéhistoriker og bystyremedlem i Trondheim (V)

Vi står foran den viktige beslutningen om hvilken løsning Trondheim ønsker for et nytt kunst- og designmuseum. Har vurderinga vært grundig nok? Noe skurrer for meg.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

Det er påfallende at den mest nærliggende løsningen – å bygge ut bak dagens Trondheim kunstmuseum og ut mot Prinsens gate, ble utelukket som alternativ allerede tidlig i prosessen. Årsaken er et brev fra Riksantikvaren datert 25.11.2021, hvor de fraråder «utilbørlig skjemming» av Nidarosdomen og Erkebispegården, og «et uakseptabelt stort tap av automatisk fredete arkeologiske kulturminner». Derfor anbefaler Riksantikvaren å skrinlegge dette alternativet, «til fordel for videre utredning av Leüthenhaven og Dora II».

Men hvor grundig var denne vurderinga? Og er den egentlig vurdert i lys av alternativene? Det skurrer i mine øyne at Riksantikvaren – av alle – er den direkte årsaken til at verdifulle historiske bygninger forlates til fordel for nybygg et annet sted. Men det framgår også av saksdokumentene at det er uklart hva Riksantikvaren faktisk har frarådet.

I utgangspunktet burde det være en ganske nærliggende løsning å utvide Trondheim kunstmuseum bakover og mot Prinsens gate. Et slikt alternativ innebærer at dagens bygning (-er) kan brukes videre, og utbygginga kan tilpasses de praktiske og økonomiske mulighetene. I motsetning til nybygg, som innebærer en risiko for at manglende finansiering vil få hele prosjektet til å strande. Det er plass nok bak og rundt kunstmuseet, og vi vet at området langs Kongsgårdsgata og ut mot Prinsens gate har vært bebygd før. Det framgår blant annet av kaptein Bloms kart fra 1830, som viser sammenhengende bebyggelse foran vestfronten. Den store, nakne gavlen på Waisenhuset som er vendt ut mot tomta ved Prinsens gate vitner også om at det her er lagt opp til et bygg ut mot gata.

Riksantikvaren mener derimot at «selv om det nok lå mindre hus innenfor en viss nærhet til kirken og Erkebispegården i middelalderen og århundrene etterpå har de ikke ligget tett på, og var lave og mindre konstruksjoner. Å bygge inn området, og spesielt kirken, mot vest-nordvest vil føre til en forringelse av både opplevelsen av kirkestedet og forståelsen av hva dette miljøet har representert». På bakgrunn av det vi vet om tidligere bebyggelse burde det fra et kulturminnefaglig ståsted være fullt mulig å bygge ut dagens kunstmuseum så lenge det ikke blir for massivt og kontrasterende. Det er også – som Cathrine Hovdahl Vik ved K.U.K. påpekte i Adresseavisen 23.5, mulig å bygge mer i retning av Trondhjems kunstforening, og sikre den grønne siktlinja mot kirka med en innglasset hage. Så vidt jeg kan se ut ifra alternativene Riksantikvaren har blitt forelagt, har ikke dette en gang blitt vurdert.

Ei avgjørende innvending fra Riksantikvaren handler om de arkeologiske kulturminnene som ligger under bakken i området rundt Nidarosdomen og Erkebispegården. Riksantikvarens utgangspunkt er at arkeologiske kulturminner skal bevares der de er, og at «ved fjerning av arkeologiske levninger innenfor et stort sammenhengende areal, fratar vi i prinsippet framtidige generasjoner muligheten til å undersøke kulturminnene med utgangspunkt i egne problemstillinger og prioriteringer, som kan være andre enn våre.» Det framgår ikke av Riksantikvarens vurdering om den vil være den samme uavhengig av i hvilken retning museets utvider, eller om Riksantikvaren ser for seg andre muligheter enn de fire forelagte som kan være farbare. Burde ikke dette vurderes?

Til tross for et nesten uoverskuelig omfattende utredningsgrunnlag, virker det altså som om i hvert fall ett av de mest nærliggende alternativene har blitt forlatt på et altfor tidlig tidspunkt i prosessen. Om dette skal lastes Riksantikvaren eller andre, har jeg ingen forutsetninger for å mene noe om. Men det gjør meg utrygg på den videre prosessen. Det framstår paradoksalt at det er Riksantikvarens vurdering som peker ut nybygg som den beste løsningen for et nytt kunst- og designmuseum, og at to kulturhistorisk viktige bygninger dermed forlates. Derfor vil jeg også gjerne vite om Riksantikvaren faktisk har gjort ei tilstrekkelig vurdering, og om alle muligheter for utbygging bak Trondheim kunstmuseum er utprøvd. Det er helt avgjørende nå at vi får en beslutning som er godt og grundig forankret både faglig og politisk, slik at den får tilstrekkelig lokal og regional støtte. Dersom Trondheim skal vise seg som en kulturby, må vi vise at vi er like gode som de andre storbyene til å skaffe pengene som trengs for å være det.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.