Mange elever i norsk skole i dag har flyktet fra Ukraina og andre land. På verdensbasis er antall flyktninger i dag godt over 80 millioner. Denne virkeligheten har konsekvenser for utdanning, også i Norge.
Som lærere må vi være forberedt på å møte alle typer elever, og vi kan møte barn og ungdom som har flyktet over Middelhavet i en liten gummibåt i våre klasserom. De samme elevene kan ha bodd i interneringsleir i Libya og blitt utsatt for overgrep, mishandling og tvangsarbeid. Noen elever har sett familiemedlemmer blitt drept. Slike traumer gjør noe med dem. Hjernen og evnen til å lære svekkes.
Hvorfor mangler vi lærere?
Som lærere kan vi få beskjed om å vente og se når disse elevene utagerer, lukker seg inn i seg selv eller ikke henger med verken faglig eller sosialt. Vi har ofte ikke verktøyene og kunnskapen til å komme disse elevene i møte. Elever med flyktningbakgrunn får dermed ikke den tilretteleggingen de har behov for.
Kunnskapsbehovet lærerne har for å kunne gi et likeverdig opplæringstilbud til alle elever, uavhengig av språklig, kulturell og sosioøkonomisk bakgrunn er stort. Derfor er Utdanningsforbundet Trøndelag stolt medskaper i prosjektet «Den flyktningekompetente lærer» som Tone Brendløkken og Ragnhild Liland ved institutt for lærerutdanning, NTNU, tatt initiativ til. Prosjektet har som mål å ruste kommende lærere til å undervise elever med flyktningbakgrunn. Lærere har i lengre tid etterspurt kunnskap og kompetanse om disse elevene. Dette viktige forsknings- og utviklingsprosjektet kan fylle et kunnskapsvakuum både i forskningen og i praksisfeltet.
Mangelen på kompetanse til å komme elever med flyktningbakgrunn i møte gjelder på alle nivå i utdanningsfeltet. Lærerstudentene uttaler at de ikke er forberedt på den sammensatte elevgruppen vi finner i dagens skole. Ved å tilby lærerstudenter praksis i etablerte opplæringsinstitusjoner i Hellas og Italia, kan studentene få erfaring med å arbeide med elever med uavklart flyktningstatus. Noen av disse elevene skal kanskje bosettes i en norsk kommune. Praksisen lærerstudentene får, kan være med på å gjøre både studenter, praksisfeltet og lærerutdannere bedre forberedt på å møte komplekse utfordringer i klasserommet. I prosjektet inngår samarbeidspartnere både i Norge, Hellas og Italia. Gjennom å praktisere her vil studentene observere og planlegge undervisning og ikke minst reflektere over undervisning sammen med erfarne lærere. Dette kan bidra til å øke kompetansen innenfor feltet.
De glemte asylsøkerne
I lærerutdanningen etterstrebes det å utdanne lærere som kan foreta kloke pedagogiske vurderinger og utvise god pedagogisk dømmekraft. Samtidig er det slik at det vi ønsker å bli gode på, må vi øve på. Derfor bør lærerstudenter oppleve ulike typer pedagogiske situasjoner og få mulighet til å praktisere og i ulike klasserom. Praksismodellen i prosjektet «Den flyktningekompetente lærer» kan gi studentene mulighetene til dette.
Utdanningsforbundet Trøndelag er svært glade for at vi får være medskaper i dette viktige prosjektet og vi håper at prosjektet styrkes slik at det fører til varige endringer i lærerutdanningen ved NTNU. Slik at lærere kan være rustet til å møte alle typer elever.
Ifølge artikkel 28 og 29 i FNs barnekonvensjon har alle barn rett til utdanning. Også asylsøkere og barn på flukt. Ifølge FNs bærekraftsmål blir utdanning sett på som et grunnlag for å forbedre menneskers liv. Dette handler om kunnskap, men også om psykisk helse og livskvalitet. Både i nasjonale og internasjonale studier fremheves skolens betydning for flyktningbarn og ungdom. Trolig vil Norge oppleve å ta imot flere flyktninger de kommende årene enn det vi har gjort tidligere. Dette stiller krav til lærerne.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Denne gangen går uretten dypere
Barn og unge får ikke det de har krav på