Det jødiske livet i Trondheim er noe som har sjarmert meg helt siden jeg flyttet hit i høst. Eksklusive moteklær fra «Bogart.Cosmo» og «Kleins» har oppgradert garderoben min, men utvalget var bedre før. Det var nemlig en periode i Trondheim med jødiske forretninger på hvert hjørne. En blomstrende liten menighet med verdens nordligste synagoge. Så kom krigen.
Holocaust og jødehat
6. oktober 1942 innførte den nasjonalsosialistiske regjeringen unntakstilstand i Trondheim. Dagen etter ble jødiske Hirsch Komissar skutt og drept, og snart skulle flere jøder bli sendt til fangeleiren Falstad. Senere ble trondheimsjødene transportert til Oslo og 25. februar 1943 gikk skipet MS Gotenland med 158 norske jøder ombord.
Første stopp var den polske landsbyen Stettin. Derfra ble trondheimsjødene transportert til Berlin, der de overnattet i en tidligere synagoge. Her blir de tvunget til å signere en erklæring om at de gir den tyske stat sine formuer mot at Tyskland skal sørge for dem frem til deres død. Sammen med tyske trosfeller som hadde blitt tvunget til å jobbe i nazistenes rustningsindustri, gikk ferden videre i lukkede, sammenpakkede, godsvogner til Auschwitz. Av de i alt 158 jødiske fangene om bord i Gotenland, overlevde kun seks.
Har fredet kulturminne i Trondheim: - Det er en forferdelig historie
Ved hjelp av gode og modige nordmenn var det heldigvis noen som slapp unna. Min farmors kusine, Betzy Rosenberg, gjemte seg flere år på ei hytte i Byneset mens forbrytelsene fant sted, uten mulighet til å strekke ut en hjelpende hånd. Familien Moan fra Leksvik berget flere liv gjennom sine omfattende redningsaksjoner på ski i Nord-Trøndelag, mens andre jøder i Norge ble reddet over grensen av heltene fra «Carl Fredriksens Transport». 766 norske jøder led derimot en dødelig skjebne under andre verdenskrig.
Cissi Klein har blitt et sterkt symbol på Holocaust i Trondheim. Den 13 år gamle jenta ble hentet ut av klasserommet på Kalvskinnet skole og plassert i husarrest, før hun ble deportert med Gotenland og drept ved ankomst til Auschwitz. I fjor åpnet Cissi Klein Videregående skole, og nylig ble hennes statue fredet av Riksantikvaren. Slike tiltak settes stor pris på av jødiske nordmenn, og er en tydelig støtteerklæring fra storsamfunnet. Dessverre har vi fortsatt en lang vei å gå – antisemittismen er ikke død.
Til minne om Mordechai Gebirtig, Cissi Klein og seks millioner andre
Et vedvarende trekk ved antisemittismen er at den er under stadig utvikling og tar nye former. Blant annet ser vi at lærdommen fra Holocaust i dag misbrukes mot jøder. Holocaustsenterets holdningsundersøkelse fra 2022 viste at kun 32,4 prosent av den norske befolkningen var delvis eller helt uenige i påstanden «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under andre verdenskrig».
Slike sammenlikninger er så grove og upresise, både ved å minimere nazistenes forbrytelser og ved å kraftig overdrive Israels ugjerninger, at de må forstås som en moderne form for holocaustfornektelse. Det er også sjokkerende at ti prosent av utvalget i holdningsundersøkelsen mente vold mot jøder kan rettferdiggjøres som følge av Israels politikk.
Til tross for utfordringene norske jøder møter på, ønsker vi ikke å bli framstilt som et offer. Jeg er stolt og glad for å være jøde; vi er mer enn bare Holocaust og antisemittisme. Jeg er privilegert som har en flerkulturell identitet i et fritt og demokratisk land som Norge. Som norsk jøde har jeg både blitt integrert i et moderne samfunn, samtidig som jeg bevarer jødisk kultur med familie og venner. En kan aldri forstå hvordan nazistene kunne se på dette som en trussel.
I dag markerer vi at det er 80 år siden Gotenland forlot kaia i Oslo, men historien om Holocaust i Norge var lenge et neglisjert og underkommunisert tema. Ofrene etter det industrielle folkemordet ønsket å se framover, samtidig som det klassiske norske krigsnarrativet skulle løftes fram. Dette var en feil vi ikke kan gjenta. Formidling om Holocausts grusomheter er svært viktig for å unngå at noe liknede skjer igjen med noen folkegrupper. Jeg ønsker å avslutte dette innlegget med et sitat av tidsvitnet Julius Paltiel, hentet fra hans bok «På tross av alt»:
«Også i dag må vi være på vakt. Vi skal ikke legge skylden for det som skjedde på den oppvoksende generasjonen, men det som skjer i dag og i fremtiden er dens ansvar. Vi må stå sammen imot alle former for rasehat, fascisme, nazisme, antisemittisme. Ved å lære av historien kan vi slippe gjentagelser.»
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Folkeretten er relevant, men har ingen magisk kraft
Krigen, taushet og ytringsplikt
Er pedofili blitt helt normalt her hjemme?