Vi trenger flere forskjellige folk på Stortinget, inn i kommunestyrene og i den offentlige debatten. Det må være lett å engasjere seg, mulig å påvirke, og demokratiet kan ikke forbeholdes yrkespolitikere med hard hud og flere tiår med debatt- og TV-trening!

Derfor var det en ekkel påminnelse at fylkesordfører i Troms og Finnmark ikke stiller til gjenvalg.

I seg selv er det bare fint at politikere gir seg etter noen år, at makt rulleres og nye krefter slipper til. Politikerne bør jo være så forskjellige som mulig. Men begrunnelsen til fylkesordføreren er tragisk: hets og det harde debattklimaet på nett.

Nok et tegn på at demokratiet vårt begynner å bli forbeholdt de spesielt interessert.

Det er ikke første gang jeg hører om at hets og trakassering hindrer folk i å delta. Folk i alle partier som lar være å stille til valg, usikre på om de orker å stå i hets og personangrep. Om de orker å bli sett stygt på, snakka om og få hets av folk de aldri har møtt, eller kanskje til og med av folk de møter på gata hver dag.

Dette gjør politikken mer lukket og mindre mangfoldig. Det innsnevrer den offentlige debatten. Særlig kvinner og folk med minoritetsbakgrunn opplever mer personorientert hets. Men det er ikke bare deres perspektiver vi mister. Vi mister perspektivene til folk med ulik yrkesbakgrunn, erfaringsgrunnlag og sosiale forhold. For du må jo nesten være profesjonell yrkespolitiker for å holde ut?

Hvor lett er det å hive seg inn i lokalpolitikken uten noe politisk erfaring? Er dørene åpne for folk som vil engasjere seg? Får folk som representerer nye perspektiver støtte og klapp på skulderen?

Jeg er full av beundring av alle som velger å engasjere seg, uavhengig av parti. Samtidig så lurer jeg på hvor mange perspektiver går vi glipp av? Hvor mangfoldig kunne den offentlige debatten egentlig vært?

Demokratiet må fornyes og tilpasses nye tider. Vi har høy tillit i Norge, men den kommer ikke av seg selv. En ny virkelighet med sosiale medier, et helt nytt, digitalt samfunn, store, globale kriser og en verden i raskere og raskere endring. Alt dette gjør at vi må henge på. Vi må regulere sosiale medier, det kan ikke være et lovløst samfunn. Vi må etterforske og straffeforfølge det som skjer på nett like bra som vi gjør i den fysiske verden. Og mye mer.

Hvis ikke oppgjøret kommer så er det vi som taper. Demokratiet som taper. Hver gang noen velger å ikke stille på grunn av hets er det resten av oss som sitter igjen uten deres stemme.

Dette innlegget ble først publisert på Ingrid Lilands Facebook-profil.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.