Det er grundig dokumentert at ulikhet er en stor utfordring for samfunnet, og vi kan forvente at forskjellene bare vil øke.

Hvor god helse du har henger sammen med din sosioøkonomiske status – og dette skaper ulikhet. Har du lang utdanning og god økonomi, lever du lenger og har færre helseproblemer enn om du har kortere utdanning og dårligere økonomi, viser tall fra Folkehelseinstituttet. Kong Haralds ord fra nyttårstalen gjelder også for befolkningens helse: «Mange har alt de trenger – og mer til. Andre sliter med å få hverdagen til å henge sammen, og er bekymret for framtiden».

Per Morten Sandset Foto: Privat

Det er grundig dokumentert at ulikhet er en stor utfordring for samfunnet, og vi kan forvente at forskjellene bare vil øke. Denne våren legges en ny folkehelsemelding frem. HelseOmsorg21-rådet er glad for at en ny strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller skal være en del av denne.

Ulikheter i helse er den største utfordringen for folkehelsen og for helse- og omsorgstjenestene. Dagens situasjon med en usikker økonomisk framtid for mange forverrer situasjonen. Sannsynligheten for at helseforskjellene øker er stor. Dette må vi være bevisst og motvirke med alle midler.

Det første vi må forstå er at god helse først og fremst fremmes utenfor helsesystemet, og i andre sektorer. Barnehager, skoler, arbeidsplasser, fritidsaktiviteter og kulturaktiviteter er viktige arenaer for å bekjempe ulikhet i helse. Det å fremme sunt kosthold, fysisk aktivitet, deltagelse i arbeids- og sosiale fellesskap i alle deler av befolkningen er noen av de viktigste tiltakene for å redusere helseulikheten.

Det kan oppstå en konflikt mellom det å fremme sunt kosthold og fysisk aktivitet for å redusere ulikhet i helse, når sunn mat og en rekke fysiske aktivitetstilbud er tilpasset de som har god økonomi. Det samme gjelder utdanning. Utdanning i Norge er gratis og i prinsippet har alle tilgang til utdanning, men de sosiale forskjellene og ulikhet starter allerede i barnehagen. Vi vet at frafall fra skolen er et større problem i noen familier og i noen områder sammenlignet med andre. Vi må legge til rette for at så mange som mulig gjennomfører utdanningsløp som gir et godt grunnlag for arbeid og høyere utdanning.

Helsefremmende og forebyggende tiltak fra myndigheter, kommuner og lokalsamfunn bør være basert på forskningsbasert kunnskap. Vi har flere sterke forskningsmiljøer i Norge som forsker på ulikhet i helse. Nå blir det avgjørende at vi klarer å ta denne kunnskapen i bruk, samtidig som vi fortsetter å forske på kunnskapshullene. Det betyr at man må identifisere, etterspørre og finansiere forskningen som trengs både i primær -og spesialisthelsetjenesten, og at forskerne bidrar i samfunnsdebatten om hvordan en best kan motvirke ulikhet i helse.

Pandemien har lært oss at utdanning og arbeidsliv er særlig viktige arenaer for å redusere ulikheter i helse, for eksempel gjennom tiltak som hindrer frafall fra skole og jobb. For å forstå utfordringene og foreta kloke kunnskapsbaserte valg er det nødvendig å ha nær dialog med de som kjenner utfordringene på kroppen. Her kan Oslo kommune være et eksempel til etterfølgelse.

Oslo kommune har nylig gjennomført et viktig arbeid med sin nye folkehelsestrategi. Gjennom systematisk kartlegging og intervjuer har de fått viktig informasjon om befolkningen. Måten de har valgt å involvere ulike grupper som ungdomsråd, eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelser, råd for kulturelle minoriteter og for kjønns- og seksualitetsmangfold, er noe alle kan lære av. Medvirkning fra ulike grupper øker tilliten til arbeidet som gjøres, og gir konkret kunnskap og relasjoner som grunnlag for å lykkes i det videre arbeidet. Vi har forskningsbasert kunnskap om tiltak som er viktig for god helse, men lite kunnskap om metode og teknikker om hvordan vi best kan oppnå at kunnskapen tas i bruk i hele befolkningen. Medvirkning og involvering er viktig for å identifisere kunnskapshull og kan vise vei for ny forskning.

Da kommer vi ikke utenom at det er nødvendig å styrke befolkningens helsekompetanse. Mer enn 30 prosent av den norske befolkningen har ikke helsekompetanse til å forstå informasjon som er nødvendig for å ta vare på sin egen helse, sier Helsedirektoratet. Når en så stor andel av innbyggerne ikke evner å ta til seg eller forstå viktig informasjon om egen helse, må utdanningssektoren, helsepersonell og myndigheter se på hvordan kommunikasjonen med befolkningen kan gjøres på annen måte. Her kan det være relevant å vurdere om erfaringer fra pandemien kan komme til nytte.

Selv om det i utgangspunktet er lik tilgang til helsetjenester og helseinformasjon i Norge, er det i praksis store forskjeller. For eksempel kan personer med annen kulturell bakgrunn, funksjonsnedsettelser og innbyggere med lav digital kompetanse møte utfordringer som kan øke helseforskjeller og være til hinder for å ta gode og riktige helsevalg.

Her kan digitalisering og nye teknologiske løsninger bidra til involvering og føre til at flere får mulighet til å ta et større ansvar for egen helse. Vi må derfor gjøre teknologi tilgjengelig for de som trenger det, men være bevisste på at vi tar i bruk løsninger som tar hensyn til befolkningens behov og ikke forsterker eller skaper ulikhet. I tillegg bør kulturell bevissthet og kompetanse være styrket blant helsepersonell. I tillegg bør helsepersonell styrke sin kulturelle bevissthet og kompetanse.

For å løse de utfordringene vi står ovenfor må vi jobbe mer kunnskapsbasert på tiltakssiden. Vi vet mye om hva som virker, men ikke hvordan vi skal få det til å virke for alle. Vi kan ikke bruke tid på tiltak som ikke har effekt. Samfunnet er i kontinuerlig endring, vi må ligge i forkant og forstå de komplekse årsakssammenhengene.

Og tiden er nå: Den nye folkehelsemeldingen lanseres snart. Folkehelsen angår hele samfunnet. HelseOmsorg21-rådet kommer med en sterk oppfordring til befolkningen, myndigheter, næringsliv, frivillige organisasjoner og forskere om å engasjere seg i debatten om denne og særlig i strategien for utjevning av sosiale forskjeller.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!