Gunnar Austrheim Professor, NTNU Vitenskapsmuseet

Kan ny handlingsplan bidra til at Trondheim når målene i naturavtalen?

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

FN-møtet i Montreal rett før jul i fjor ga oss en naturavtale for det neste tiåret. Avtalen er global, men oppfyllelsen av målene innen 2030 er avhengig av gode nasjonale og lokale planer. Omtrent samtidig ble Trondheims kommunedelplan for naturmangfold – en handlingsplan for å kunne etterleve naturmålene lokalt for det samme tiåret – sendt ut på høring.

Rapportene fra FNs naturpanel har gitt oss kunnskap og et omforent syn på hvordan vi skal handle. Anbefalingen er radikal: Vi trenger gjennomgripende samfunnsendringer for å stoppe tap av naturmangfold. Dette alvoret er også tydelig kommunisert i kommunens plan for naturmangfold. Planen følger dermed opp bystyrets erklæring om klima- og naturkrise, og målet om at kommunen skal bli arealnøytral – null netto tap av natur for å stoppe tap av mangfold som skyldes arealendringer.

Gunnar Austrheim, professor ved NTNU vitenskapsmuseet. Foto: Åge Hojem

Naturavtalen med sine 23 målsettinger er et rammeverk for å løse naturkrisen. Hva sier målene i avtalen, og hvor godt svarer Trondheim? Her er et utvalg av mål:

1. Biologisk mangfold skal inkluderes i arealplaner og bringe tapet av områder med høyt mangfold nær null. Den klart største trusselen mot naturmangfold er tap av artenes leveområder. Gjennom vedtaket om arealnøytralitet har kommunen vist vilje til å stoppe tap av natur, men dette er i liten grad fullt opp. I perioden 2011 til 2018 er 15 kvadratkilometer endret. Hele 40 kvadratkilometer (11,5 prosent) er planlagt endret fram til 2024.

2. Restaurere 30 prosent ødelagt natur. Trondheim kan vise til vellykket restaurering av vann og vassdrag. Likevel er det mye å gå på: Flere bekker i by- og landbruksområder har dårlig tilstand. I 2023 starter arbeidet med restaurering av myr. For andre landarealer med sjeldne arter, er planen lite ambisiøs.

3. 30 prosent vern av arealer på land eller sjø. Vernet skal representere variasjonen i norsk natur. Vi kan ikke bare verne fjell og andre mindre kontroversielle arealer. Trondheim har 11 reservater og ett marint verneområde. Bare 4,5 av land- og 1,9 prosent av sjøarealene er vernet. Faggrunnlaget viser at kommunen har andre store naturkvaliteter. Planen om å «fremme forslag til eventuelt nye verneområder» er derfor lite ambisiøs.

4. Stopp utryddelse og forbedre bevaringsstatus for arter. Hele 131 truede arter og 124 nær truede arter er funnet i Trondheim. 143 områder har svært høy og høy naturverdi. Kommunen har også god oversikt over arter og natur på land, men vet mindre om sjø. Kunnskap om arter og naturtypers utbredelse er krevende å oppdatere, men likevel nødvendig for å stoppe tap.

6. Redusere introduksjon og etablering av fremmede arter med 50 prosent. Trondheim har god oversikt over fremmede arter og konkrete planer for fjerning. Kjør på!

11. Gjenopprette, vedlikeholde og forbedre naturens bidrag til mennesker. Trondheim er en bykommune med mye natur og rike muligheter for friluftsliv. Kunnskapen om den verdien velfungerende natur har for vår velferd er likevel begrenset. En bedre oversikt over naturens goder kan motvirke tap.

 12. Øke grønne og blå rom i tettbygde områder. Planlegge for biologisk mangfold og forbedring av menneskers helse og velvære. Blågrønne verdier har i økende grad blitt en del av planene til arkitektene. Hvordan disse naturrommene skal bidra til økt naturmangfold i kommunen er mindre tydelig. Et viktig prinsipp er å hjelpe fram ville arter.

14. Integrere biologiske mangfold i politikk og planlegging på tvers av offentlige prosesser. I planen henvises det til at Trondheim skal legge bærekraftsmål til grunn for all planlegging. Et avgjørende spørsmål er likevel hvor tungt naturmangfold skal veie i konflikt med sosiale og økonomiske mål. Kommunen skal ha skryt for ambisjonene om at miljømål «skal være premisset for samfunns- og arealplanlegging». All erfaring viser samtidig at miljømål må være målbare og måloppnåelse etterprøvbar hvis miljøet skal vinne i kampen mot andre gode hensikter.

16. Muliggjøre at mennesker har bærekraftig forbruk. Forbruk er en åpenbar drivkraft for tap av natur, selv om den direkte effekten av forbruk kan være vanskelig å se. Norge topper listen for forbruk per innbygger, men ligger nær bunnen på listen for gjenbruk. Hva kan kommunen gjøre med dette? Antagelig mye: Alt fra økt sirkulær økonomi i kommunens egen forvaltning av ressurser, til å legge til rette for at vi alle gjenbruker mer. Denne utfordringen viser at naturproblemene handler om mer enn arealene.

Formålet med denne gjennomgangen har vært å vise hvordan naturavtalen kan brukes i Trondheim: for å stoppe tap, men også gjenskape mangfold. I sum vil naturavtalen innebære at folk i større grad må dele arealene med andre arter: godta grasmarker med insekter og villnis, skoger med lokale trearter som kan bli både gamle og store. Dette trenger ikke å være negativt. Stadig flere studier viser at folk som opplever planter og dyr i nærmiljøet har helsemessige gevinster av dette. Om vi skal ta vare på naturmangfold, må dette være andre arter enn bare husdyr og hageplanter som ofte er mer en trussel mot de ville artene. Er vi klare for et slikt naturskifte?

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe