Valgresultatet i Brasil er en god nyhet for kampen mot klimakrisen. Norge kan nå gjenoppta regnskogsamarbeidet.
Natt til mandag ble det klart at Luiz Inácio Lula da Silva overtar som Brasils president etter Jair Bolsonaro. For fire år siden lovet han å få orden på Brasils elendige økonomi. Slik gikk det ikke. Antallet brasilianere som sulter, har i stedet økt med mange millioner.
I tillegg har avskogingen økt kraftig under Bolsonaros ledelse. Regnskogen i Brasil tar opp store mengder CO2. Når regnskog går tapt, er det svært skadelig, både for urfolk som bor i regnskogområder og for klimaet.
Norge har i mange år drevet en aktiv regnskogpolitikk i flere land. Da Bolsonaro ble valgt i 2019, ble likevel den norske regnskogsatsingen i Brasil lagt på is. Etter valget sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) at med Lula som president, kan samarbeidet tas opp igjen.
Det er bra. Det norske Amazonasfondet har store summer frosset på konto i Brasil, og pengene kan utbetales raskt. Forutsetningen må være at Lula driver en aktive politikk for å stoppe avskogingen.
Norge bidrar med 3 milliarder kroner årlig til bevaring av skog i tropiske land. Hovedprinsippet bak avtalene er at landene får utbetalt støtte når de kan bevise at avskogingen er redusert. Det samme prinsippet må gjelde også i Brasil. Den påtroppende presidenten har så langt gitt positive signaler. Lula har et mål om å stoppe avskogingen helt.
Regnskogene i tropiske land har enorm betydning for klimaet. Verdens skoger lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon. Når skogene ødelegges, omdannes karbonet til CO2. Avskoging fører til like store årlige utslipp som utslippene fra alle bilene i verden. Brasil er verdens største regnskogland, og den påtroppende presidenten har et stort ansvar.
Han får ingen lett jobb. Mandag ettermiddag hadde Bolsonaro ennå ikke erkjent det knappe nederlaget, og han har dessuten et flertall i kongressen bak seg. Vi håper Bolsonaro følger de demokratiske spillereglene og at den nye presidenten klarer å snu utviklingen i Brasil.