– Det gir ingen mening at ressurssterk norsk ungdom bruker mange år på å forbedre vitnemålene sine. Det er en massiv suboptimalisering av samfunnsressurser.
Dette sier Ola Borten Moe, nåværende forsknings- og høyere utdanningsminister, og støtter dermed Henrik Asheim, som hadde den samme posisjonen frem til forrige valg. Asheim går nemlig inn for å endre opptakssystemet til høyere utdanning, eller i alle fall deler av det. Han ønsker nemlig å fjerne tilleggspoeng for å unngå inflasjon i karakterer som oppstår når folk tar opp fag, som han selv sa til Aftenposten.
Må bli lettere å starte studiene raskt
Utgangspunktet til Asheim er nok nobelt. Han ønsker et mer rettferdig system og det er et mål som man trolig ikke kan være imot. Men som karriereveileder har jeg nesten daglig samtaler med personer som velger å studere litt lenger ut i livet. Personer som er 20, 21 eller 22 og allerede føler press, siden de ikke ennå har begynt å studere. Jeg møter mennesker som ikke ennå er klar for å treffe et valg, men føler at de må ta et valg nå eller at det allerede er for sent. Man må gi folk muligheten til å ta en avgjørelse når de er klare for det.
Varvara (18) kom inn på drømmestudiet – over 800 fikk avslag
Selv begynte jeg på min bachelor da jeg var 26 år gammel. Hvorfor? Delvis fordi jeg ikke følte meg klar før, delvis fordi livet ikke hadde gitt meg denne muligheten på et tidligere tidspunkt. Jeg tok fagbrevet først, jobbet litt bransjen, fant ut at jeg ikke trivdes, trengte tid til å justere på det, tok påbygg på kveldsskolen mens jeg jobbet, flyttet til Norge, lærte meg et nytt språk og var klar til å studere. Og ja, det var alderspoeng som hev meg over grensa så jeg kom inn. Men det hører også til historien at jeg presterte bra på mitt studium. Jeg var meget motivert ettersom jeg hadde jobbet lenge og hardt for å nå målet. Jeg visste at det var akkurat det jeg ville. Jeg var rett og slett klar.
Jeg opplevde en studenttilværelse, der den sammensatte studentgruppen, med personer med ulik lang livserfaring og bakgrunn, løftet studentmiljøet. Studentene tjente godt på dynamikken og samspillet mellom yngre og eldre. Det hører også til historien at akademiseringen av samfunnet er på fremmarsj. Det fører til at personer som ikke tenkte på å studere da de var unge, plutselig må vurdere dette nå. Vi lever i et kunnskapssamfunn og et samfunn som ønsker og krever lengre yrkesdeltakelse. Da kan vi ikke begrense muligheten for denne gruppen å komme seg inn i høyere utdanning.
En dårlig dag på eksamen gjorde at Nathalie (22) ikke kom inn på drømmestudiet
Dessuten har vi i dag et system som har tatt høyde for denne utfordringen. Det er ikke uten grunn at førstegangskvoten er lavere enn ordinær kvote. Og det kan være ganske tydelige forskjeller her. For å kunne komme inn i profesjonsstudium i psykologi på UiO, trengte den «ressurssterke ungdommen» minst 58,3 konkurransepoeng (dvs. 5,83 i snitt), mens det for en voksen lå kvoten på 67,8. Man kan nok argumentere at dette er et problem og jeg er enig i at det nok trengs en reform av opptakssystemet. Men ikke gjør det vanskeligere å komme inn i høyere utdanning, som er oftest nødvendig for den ønskede deltakelsen i arbeidsmarkedet.
Og så må jeg si, helt til slutt, at jeg synes at det vitner om dårlig stil å spille ut studentene mot hverandre, mens regjeringen ikke bevilget midler til nye studieplasser i statsbudsjettet. Jeg synes at det er dårlig gjort når regjeringen skriver at «universiteter og høyskoler skal prioritere livslang læring» men samtidig går inn for en slik reform. For meg henger dette ikke på greip, hverken som privatperson eller som karriereveileder.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe