Samfunnet vårt hyller de slanke og friske, men fremmer sykdom og overvekt. Forebygging må bli mer forpliktende enn fine formuleringer i offentlige planer.

Forrige uke var Trondheim vert for den nordiske folkehelsekonferansen. En av de felles målsettingene er å utjevne sosiale helseforskjeller. Helse er et personlig ansvar, men dårlig helse rammer hele samfunnet. Vi ser at livsstilssykdommer legger beslag på en stadig større del av helsetjenestene. En aldrende befolkning utfordrer også hvordan vi må prioritere helsebudsjettene.

For første gang gikk Folkehelseinstituttet i år ut med konkrete anbefalinger knyttet til fysisk aktivitet. Stillesitting er nesten like farlig som å røyke, mener forskerne. Fysisk aktivitet forebygger alt fra diabetes og hjerte- og karsykdommer til muskel- og skjelettplager og psykiske lidelser. Det er urovekkende at kun 30 prosent av befolkningen oppfyller kravet om 30 minutter fysisk aktivitet per dag. Selv om mange trener mer, så oppveier ikke dette for mer stillesitting og mindre hverdagsaktivitet. Norske menn er blant de mest stillesittende i Europa.

Helsedirektør Bjørn Guldvog ga bilen skylden for mange av dagens helseutfordringer. At samfunnet er blitt mer bilbasert, er en vesentlig årsak til at vi ikke er tilstrekkelig fysisk aktive. Det ligger en viktig nøkkel til bedre helse i by- og samfunnsplanleggingen. I hverdagen bør beina og sykkelen være det naturlige førstevalget for flere av oss. Det krever gode gang- og sykkelveier, men også grønne lunger som muliggjør aktivitet i byene. Senter for helsefremmende forskning skal sammen med Trondheim kommune forske på hva som gir oss god helse. En mer kunnskapsbasert tilnærming til folkehelse vil gjøre det enklere å velge riktige virkemidler.

Det må bli en prioritert politisk oppgave å legge til rette for fornuftige valg. Både barnehage, skole og arbeidsliv kan gjøre mye for å fremme folkehelse. Gjennom avgiftspolitikken kan vi stimulere til å velge mer helsevennlig. I dag er usunn mat ofte billigere og mer tilgjengelig enn sunn mat. Det er med undring vi ser at regjeringen kutter skolefruktordningen, samtidig som den øker taxfreekvoten for alkohol.

Skal forebyggende helsearbeid gi resultater, krever det mer forpliktende handling enn vi har sett vilje til så langt.