Hvis det er legitimt å be folk ta et par forholdsregler så de ikke blir voldtatt, så er det minst like legitimt å be folk ta forholdsregler så de ikke voldtar.

Fyllesex er nemlig det - en risiko for at du ender opp med å voldta noen. Først og fremst er det jo slik at begge parter i en slik situasjon er fulle, dermed er begges evner til å forstå hva den andre ønsker og ikke, reduserte.

Les historien her.

Begge parter er ansvarlig for noe av det mest intime mennesker kan gjøre, og man har fullt og helt tilgang til den andres kropp dersom man ønsker det. Det medfører et ansvar som ikke kan tas lett på.

Situasjonen som oppstår ved fyllesex trigger også et velkjent psykologisk fenomen: Tunnellsyn. Dersom du hele kvelden har sett på din potensielle partner som noen som vil ha sex med deg, ja, da skal du ikke se helt bort fra at du med litt ekstra promille ikke skjønner det når vedkommende ikke lenger vil. Bekreftelsesbiasen(du legger merke til det du vil legge merke til, og tolker det som en bekreftelse) slår inn for fullt. Hver eneste bevegelse, hvert blikk, hva som helst blir en tilnærmelse. Du tar alt som en bekreftelse.

Dette kom klart til uttrykk i Rettspolitisk forening mfl. sin fiktive rettssak i Bergen den 10. november. Det som hadde overbevist voldtektsmannen i saken om at jenta ville, var at jenta hadde «løftet på hoftene slik at han kunne ta av trusa».

Er du full, og ser etter det du ønsker, er det like sannsynlig at jenta i alt for full tilstand vred litt på seg, flyttet hofta lenger unna deg og så videre.

Større åpenhet fører til at flere anmelder voldtekt.

Å huske på disse to fenomenene, slik at du faktisk ikke bare har samtykket i ditt eget hode, er åpenbart nødvendig. Realismen i at fulle, kåte, ungdommer skal huske det jeg skriver over, og korrigere sine handlinger deretter, er imidlertid minimal.

Derfor må vi grunnleggende si at om du ikke er helt sikker, så spør. Og ja, jeg hører motargumentene allerede. «Det er kleint å spørre», «det kan ødelegge stemningen», «skal vi begynne med skriftlig samtykke og avtaler?»

Problemet her er at det som ligger til grunn for en slik forståelse av hva (fylle) sex innebærer, er at du først og fremst ønsker sex. Førsteprioriteten er ikke at motparten også vil, men at du skal ha sex. Dette fenomenet er særdeles synlig i tenåringsgutters holdninger til sex. Man er først og fremst redd for ikke å få sex (fordi det blir kleint å spørre e.l.) og dernest opptatt av at motpart også er med. Urimeligheten i denne prioriteringen er åpenbar.

Din rett til å få fullbyrdet en kveld på byen er ikke i nærheten av proporsjonal til motparts rett til egen kropp. Vi vet at for svært mange kan voldtekt ha store og langvarige konsekvenser, både i form av fysiske og psykiske plager. Hvordan det å unngå dette ikke virkelig er førsteprioritet, er helt utenfor min fatteevne.

Det må også nevnes at det er helt vanlig og normalt å ikke gjøre fysisk motstand ved voldtekt. Dette er en del av kroppens måte å reagere på, hvor vedkommende går inn i en sjokktilstand.

At unge mennesker får fortalt dette er essensielt. Fortell barnet ditt allerede når den første ølen er konsumert at å ha sex i fylla – det er en risiko. Plutselig har du voldtatt noen, og sitter der med en ubetinget fengselsdom på tre til fire år.

Fortell også om alternativet: Foreslå å sove. Og så våkne opp i (relativt) edru tilstand og så gjøre det man ellers ville gjort i fylla. Dersom man ikke «tør» å ta den sjansen, ja da faller man tilbake på at prioriteringen din er helt feil. Hvis en person kun vil ha sex med deg med sine rasjonelle evner svekket, er det egentlig slik at dette er noe du bør gjøre?

Når samfunnsdebattant etter samfunnsdebattant står på barrikadene for politimesternes rett til å anbefale jenter å ha på seg sykkelbukser, eller domsavsigelse etter domsavsigelse vektlegger promiskuitet, da er det kanskje på tide at noen også sier at du bør ta forholdsregler hvis du har tenkt å ha fyllesex med noen.

Fordi det er klønete, og når noe er klønete er det vanligvis greit å ta sine forholdsregler.