I USA bruker barn og ungdom i alderen åtte til 18 år syv og en halv time om dagen på elektroniske medier. Det vil si mer enn tiden de bruker på å sove.
TV, datamaskiner, smarttelefoner og iPad har stor påvirkning på våre liv. Hjernen vår fungerer på noenlunde samme måte som muskler. Trening får den til å vokse og bli sterkere.
LES OGSÅ: Ny barnelov må gi barna det beste
Innen nevrovitenskap er en av de viktigste faktorene at hjernen hele tiden endres i forhold til hvordan den brukes. Sensorisk (syn, hørsel, lukt, berøring, kinestetiske systemet), erfaring, tenkning, ferdigheter, følelser og adferd setter seg i hjernen (neurale nettverk).
Esther Thelen fant med sin viktige forskning at stimuli er et grunnlag for all individuell læring og utvikling. Opplæring og repetisjon er viktige faktorer for å gjøre hukommelsessporene eller hukommelsesknaggene sterkere. Mye allsidig stimuli er et sentralt element for god utvikling. Forskning tyder på at jenter er bedre å lese når de begynner på skolen enn gutter. En av grunnene er at foreldre snakker mer til jenter enn gutter fra fødselen og i de første årene av livet. Islandske barn er langt framme hva gjelder svømmekompetanse. Hvorfor?
Les også Kari Hovdes kommentar: Når mor demoniserer far
Islandske foreldre er flinke til å ta barn i både babysvømming og svømmebassenger. Svømmeundervisningen er også veldig bra på islandske skoler, gode faglærere i idrett og mange flotte svømmebassenger over hele landet.
Dette er et godt eksempel på miljøets betydning og skape muligheten for at trening kan skje. Det samme gjelder de fantastiske bibliotekene i Finland, som de fremste finner innen forskning på lesing, som Heikki Lyytinen, sier er en av hovedgrunnene til resultatene til finske skolebarn i Programme for International Student Assessment (PISA). Lyytinen sier også at en av de viktigste tingene å spørre barn under leseopplæring er hvor mange bøker leste du i forrige måned og hvilke tre av dem var de mest morsomste. Det er langt viktigere enn å måle lese hastighet som det gjøres i stor skala på Island i dag.
Les også? For noen kan jo dette være en drømmefødsel, for meg ble det et sjokk
Den tyske psykiateren og forskeren Manfred Spitzer sier i boken Digital Demens, 2014 at en av de største risikoen for å bruke for mye skjerm /smarttelefoner er risikoen for avhengighet. Akkurat det samme som kan skje med alkohol og tobakk.
Slik avhengighet kan ha stor innvirkning på både sosiale og psykologiske faktorer hos barn og ungdom. Han snakker om at det er fare for at vi kan utvikle «digital demens».
Spitzer nevner også at forskning viser at datamaskinen er like viktig for å lære og sykkel er for å lære å svømme. Interessant synspunkt i disse tyder med mye trykk på bruk av digitale verktøy i skolen. Det er ingen tvil om at læring krever selvstendig åndelig arbeid: Jo mer og dypere man arbeider med et bestemt tema, jo bedre lærer man. Når det er sagt, vil knaggen bli sterkere og nettverket har utviklet seg.
Opptatt av debatt? Les også: Hei du Marianne, jeg er Tesla-eieren som kjeftet på deg i rundkjøringen
Hvis vi ikke bruker hjernen, blir ikke nye knagger utviklet og de som er fra for utvikles heller ikke. At du bruker mer tid foran skjermen, får barn til å bevege seg mindre og konsekvensen blir at de blir tyngre.
I USA begynner barn å se på fjernsyn ved ni måneders alder. Barn under fem år ser årlig over 4000 reklamer for usunn mat. Det kan ikke være positivt. Spitzer sier videre at digitale medier er skadelige for læring og dermed for intellektuell utvikling hos små barn og at en skjerm er ikke en god barnevakt og i hvert fall ikke en god lærer.
Snakk med barna, les bøker for dem, la dem bygge med Lego, tegne og fargelegge. Ta dem ut for å leke, svømme og gi dem en variert stimuli som er positiv for deres læring og utvikling. Reduser bruk av skjerm og smarttelefoner hos barn.