Utviklingen er i ferd med å løse de verste problemene med bilen. Hvorfor i all verden skal vi da nekte oss fordelene den gir oss?

Når du setter deg i bilen blir du plutselig nesten en samfunnsfiende. Bilen er blitt et samfunnsproblem som må bekjempes. Veier i bysentra stenges og parkeringsplasser fjernes. Bommer gjør det så dyrt å kjøre at vanlige familier ikke har råd til å ferdes på de fine, nye veiene som bygges. Alle vet at bilen forurenser og skaper utfordringer. Men bilen er, på tross av alle sine ulemper, en av de viktigste oppfinnelsene i menneskehetens historie. Bilen er en nødvendig forutsetning for samfunnet slik vi kjenner det i dag. Det er på tide med et forsvar av bilen.

Les også: Vi kan handle på nettet, på Tiller eller Lade

Bilen ga oss en fleksibel mobilitet som var helt ukjent for menneskeheten frem til da. Før Carl Benz fant opp bilen i 1885 var transportmidlene hester, båter og bena. Toget hadde tidligere i samme århundre fått sitt gjennombrudd, og ga kapasitet til å transportere både folk og varer raskt over store avstander. Men bilen var noe helt annet. Da Henry Ford begynte masseproduksjon ble bilen allemannseie, og forandret livene til mennesker verden over. Der man tidligere bare oppholdt seg i nabolaget det meste av tiden, fikk man en mye større radius. Tidligere måtte man bo i gangavstand til jobben. Arbeidere bodde i strøk preget av forurensningen fra fabrikkene. Nå kunne man bo i en del av en by, og arbeide på den andre siden. Kort fortalt ga bilen helt vanlige mennesker de samme muligheter som tidligere bare hadde vært forbeholdt velstående.

LS OGSÅ: De som driver med handel i Midtbyen har protestert kraftig mot at biltrafikken i sentrumsgatene skal reduseres.

I dag tar vi alle de positive sidene ved bilen for gitt: Vi kan når som helst komme oss på besøk til venner eller familie som bor mange mil unna. Vi kan håndtere et liv med to arbeidende foreldre og en ungeflokk som har fritidsaktiviteter hver eneste kveld gjennom hele uken. Vi kan eie en hytte langt hjemmefra, men likevel benytte den – når vi altså ikke er opptatt med å kjøre ungene til og fra idretts- og kulturaktiviteter. Vi kan oppleve det vi vil, når vi vil.

Bilen er mer enn bare et transportmiddel. Bilen er på en måte et lite, mobilt hjem. I sommer valgte vi bilferie for første gang på mange år (og reduserte dermed CO₂-avtrykket dramatisk sammenlignet med en ferie med fly). De lange kjøreturene var selvsagt kjedelige – men også utrolig koselige. I det vi lukker bildøren er familien sammen. Friheten vi fikk ved å bruke vår egen bil som transportmiddel en hel sommer gjorde at vi fikk opplevelser vi ikke kunne fått på noen annen måte.

Bilen er også kultur. Mange har sterke følelser for bilen sin, er interessert i biler og har den både som hobby og livsstil. AmCar-miljøet er særdeles sterkt, men de finnes foreninger for 2CV-eiere også. Norsk elbilforening er blitt en viktig del av samfunnsdebatten.

Selvsagt kan vi bruke kollektivtransport, eller sykle. Jeg tar trikken til jobben når det passer med arbeidsdagen min. Jeg er glad i trikken og synes det er synd at det ikke er flere trikkeruter i byen. Men når vi skal pusse opp huset er det rett og slett ikke veldig praktisk å ta med seg materialene på bussen og trikken.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Politikerne kan ikke vedta at det blir godt vær, medvind og nedoverbakke til enhver tid.

Nå skal altså bilen bekjempes: Parkeringsplasser fjernes i byene, og prisen på de gjenværende plassene økes dramatisk. Bompenger settes så høyt at du nesten må være formuende for å kjøre inn i Oslo. Snart kommer bompengene på E6 mellom Trondheim og Oppdal. En familie på tur til hytta på Oppdal må betale over 200 kroner – en vei. Å ta betalt for begrensete goder, og å sette en pris på forurensning, er fornuftig. Slik sett kan bompenger og dyre parkeringsplasser forsvares og forklares. Men bli rprisen så høy at den er til hinder for fornuftig transport av folk og varer, og da er vi på en farlig kurs. Bilen er en betydelig årsak til miljøproblemer. Den gir CO₂-utslipp og lager støy. Dessuten skader folk seg i trafikken. Det er imidlertid slik med bilen som alt annet: Den har sine fordeler og ulemper. Jeg har selv, i mitt tidligere virke som politiker, vært med på mange vedtak som skulle begrense bilkjøringens skadelige effekter på samfunnet. Jeg liker best dem som handler om å gjøre det mulig å velge miljøvennlig, for eksempel satsing på flere avganger i kollektivtrafikken og lavere pris på trikk, buss og tog. Når vi skal redusere ulempene bilen gir, må vi passe på å ikke hive ut barnet med badevannet. Gjør vi det for dyrt og for vanskelig å være mobile for folk, fjerner vi også mye av det som gjør samfunnet vårt godt å leve i.

LES OGSÅ KOMMENTAREN: Stordalen visste ikke hva han var med på å starte

Det trenger da heller ikke bli slik. Vi er i ferd med å løse mange av problemene biler gir. Biler som ikke forurenser er allerede i ferd med å bli en betydelig del av bilparken. Om noen år kommer kanskje alle biler til å være selvkjørende, utslippsfrie biler som langt sjeldnere enn i dag er involvert i trafikkuhell.

Når de ikke er i bruk kan de kjøre ut av byen i stedet for å beslaglegge parkeringsareal i sentrum. Med andre ord er utviklingen i ferd med å løse de verste problemene med bilen for oss. Hvorfor i all verden skal vi da nekte oss fordelene bilen gir oss?

Det er på tide å stå opp for mobiliteten, friheten og nytten bilen gir oss. Vi skal og må løse problemene biltrafikken gir. Men svaret på utfordringene må ligge i teknologiske fremskritt, ikke i å gjøre bilbruk så dyrt at det bare er velstående mennesker som Odd Reitan og Trygve Hegnar som har råd til å bruke den.

Yngve Brox Foto: Morten Antonsen