Hver åttende handlepose med spiselig mat går rett i søpla. Bare fordi vi er dårlige husmødre, jålete og rike.

Alle opplever det innimellom. Å oppdage at intelligent liv nærmest vokser fram i kjøleskapet. I hvert fall finner du gulnet brokkoli, en biff med siste forbruksdag i går og ost med mugg. Min løsning på problemet er et effektivt raid der jeg kaster alt som kan minne om gammelt. Denne løsningen kalles også for matsvinn.

Veldig mye av maten vi kaster er nemlig fullt spiselig. En ny rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at nordmenn hvert år kaster over 217 000 tonn spiselig mat. Én av åtte handleposer går rett i søpla. Det er et av vår tids største og aller mest unødvendige miljøproblemer. Forbrukeren – altså deg og meg – taper dessuten penger. Likevel kaster vi, fordi vi har god råd og er kresne.

Med tanke på at én av sju her i verden sulter, er matsvinn uetisk, mener gammelmatjeger Thomas Horne. Han er en av forfatterne av den ferske boka «Kunsten å ikke kaste mat». Boka gir råd til oppbevaring av matvarer og bruken av gammel mat.

Et av Hornes viktigste budskap er at folk må gjøre seg uavhengig av datostemplingen «best før». Stempelet er den viktigste årsaken til at vi kaster mat, vi er ikke i stand til å vurdere om matvaren fortsatt er spiselig. Derfor kvitter vi oss med finfine egg, kostbar asparges og litervis med melk.

Dette er mat vi fint kunne ha spist hvis vi hadde vært mer stødige i heimkunnskap. Med husmoderlig instinkt hadde vi med selvfølge stekt entrecôte som har gått ut på dato. Sur melk ville ha gått rett i brøddeigen eller pannekakerøren. Ei smart husmor er dessuten mindre opptatt av å flotte seg med fancy bilder av fisketartar på Instagram. Hun bruker i stedet energien på å fikse pytt i panne ut ifra det hun finner i kjøleskapet.

Ei moderne husmor vet også at det ikke er noe muffens med muffinsene hun finner i en skuff på hytta, og som er like delikate et halvår etter at hun kjøpte dem. Slike langtidsholdbare bakervarer inneholder naturlige e-stoffer, de samme syrene som forekommer naturlig i bær og tomat. Såfremt du ikke teller kalorier, er det ikke farlig å spise kanelsnurrene Gifflar og andre «evigvarende» kjøpekaker.

Heldigvis er det ikke bare Hornes bok som tar opp kampen mot unødvendig matkasting. I sommer undertegnet 12 matbransjeaktører og regjeringen en avtale hvor målet er å halvere mengden mat som går til spille innen 2030. Den enkelte forbruker må også bidra. Du kan eksempelvis begynne å forbarme deg over de single bananene neste gang du skal ha en klase. De enslige blir som regel liggende igjen, de blir brune og får sitt endelikt i en søppelcontainer.

Appen «Too good to go», som fungerer i flere land, er også en smart løsning. Via appen kan du kjøpe en lekker lunsj til en billig penge. Dette er mat som restauranter, hoteller og bakerier uansett kaster ved stengetid.

Samtidig som vi kaster tonnevis med mat, virker det som vi er opptatt av å handle den rimeligste maten. Vi leser matbørser i avisen og jakter de billigste tacolefsene. Mens nordmenn brukte 40 prosent av husholdningsbudsjettet på mat i 1960, bruker vi bare 11 prosent i dag. Men spare vil vi. De flinkeste husøkonomene bedriver storinnkjøp. Slik planlegging er tiltak mot matsvinn, men er du for ambisiøs, kan det bidra til mer kasting, mener forbrukerforskerne. Plutselig utgikk den planlagte kyllingmiddagen på grunn av en avglemt håndballkamp.

Sifo-rapporten viser også at matgaver og såkalt uvant mat gjerne går i søpla. Hvem har ikke kastet lekre glass med hjemmelaget chutney eller den franske andeconfiten som lå under juletreet?

Personlig er jeg neppe den verste matsvinnkriminelle nord for Dovre. Riktignok har jeg en hærskare av single bananer og poser med brun salat på samvittigheten. Men det er lenge siden jeg droppet å ta med lokalprodusert fetaost hjem fra Kreta. Kjøleskapet vårt er dessuten knøttlite for en familie på fem. Irriterende liten plass de få gangene vi har behov for å sette 15 glass med sjokolademousse til avkjøling. I det daglige derimot, fører det til færre matvarer og bedre oversikt.

Når det kommer til husmoderlig ekspertise, har jeg fortsatt en vei å gå. Innmaten i det åtte kilo tunge gresskaret jeg kjøpte til halloween, ble ikke forvandlet til gresskarsuppe, for å si det sånn.

Mot matsvinn: Thomas Horne er en av forfatterne bak boka «Kunsten å ikke kaste mat». Ved å se bort fra datostemplingen «best før», og øke kompetansen i heimkunnskap, kan vi forbrukere spare miljø og penger. Foto: Marthe Hårstad
Det er ingen grunn til å kaste langtidsholdbare kjøpekaker. De holder seg kjempelenge, men det betyr ikke at de inneholder farlige konserveringsmidler. E-stoffene i slike produkter er de samme som finnes naturlig i bær og tomat.