Mens Trondheim kommune graver dypt for å realisere millionanlegget i Granåsen, sier de nei til en fullfinansiert svømmehall på Tiller. Samtidig erklærer de halvparten av kommunens fjerdeklassinger som ikke svømmedyktige.

Har du noen gang tatt med poden til Pirbadet en lørdag formiddag? Jeg beskriver det som noe av det viktigste og verste du kan gjøre. Forferdelig fordi du står, dusjer og svømmer i en kø som er like lang som et vondt år. Viktig fordi ulykker i vann har kostet Norge 71 menneskeliv så langt i 2022.

Det burde være unødvendig å minne om betydningen av kunnskap om svømming og livredning. Likevel kunne vi lese i Adressa senest 20. april i år at kun 54,7 prosent av elevene i trondheimsskolen er vurdert som svømmedyktige etter fjerde klasse. Tallene er hentet fra den obligatoriske ferdighetsprøven til Trondheim kommune for 2020/2021, og mangel på svømmehaller får mye av skylden.

Ole Refseth ønsker å bygge svømmehall på Tiller. Foto: Privat

Vi bor i Norges tredje største by, men har bare to svømmehaller. Kapasiteten i Pirbadet og Husebybadet er sprengt for lenge siden, og Trondheim mangler fire svømmeanlegg for å kunne sammenlignes med Bergen og Oslo. Kommunen selv har faktisk planlagt for en ny svømmehall på Moholt, men nå dyttes denne ned på listen etter den nye fotballhallen i Granåsen. Det samme gjelder den planlagte ishallen på Tiller. Mye tyder på at vi passerer 2030 før vi ser noen is- eller svømmehall i kommunens regi, så hvorfor skyte ned et tilbud de til og med får påspandert?

12. mai i år sendte undertegnede inn en søknad om oppføring av kombinert industribygning og svømmehall i Kvenildmyra 8 på Tiller. Men fordi eiendommen ligger i et område regulert for industri, fikk vi søknaden avvist. Etter alt å dømme var det også den eneste grunnen til avslaget; søknaden for øvrig inneholder nemlig ingen andre fellende forhold.

Bygget er tegnet med seks etasjer. To forbeholdt svømmehall, fire forbeholdt industri. Trolig hadde svaret vært ja dersom seks av seks etasjer besto av industri. Så hva er viktigst for kommunen i behandlingen av denne saken? Å følge læreboka skjematisk, eller gripe sjansen til å skape synergier for byen vår?

Ser du på reguleringsplanene rundt de ulike idrettsanleggene i Trondheim, finner du at nesten samtlige ligger i et område regulert for industriformål. Du skal ikke lenger tilbake enn til 2021 for å finne et tilsvarende prosjekt, Padelon Fossegrenda, som fikk dispensasjon til å bygge sportshall på nettopp lager- og industriområde. Et anlegg som, ikke til forkleinelse for verken padeltennis eller noen i Padelon, på ingen måte har en tilsvarende samfunnsoppgave.

I motsetning til en padel- eller fotballbane er ikke svømmehallen «bare» til for moro skyld. Svømmeopplæring handler om å trygge barn og unge, og voksne, i et fremmed element. Det handler om å vite hva du gjør hvis du faller ut av båten midtfjords og må svømme 200 meter i iskaldt vann – fullt påkledd.

Dette er ikke en usannsynlig situasjon for oss som bor i Trondheim, hvor hele byen jo er omringet av vann. Nidelva snirkler seg gjennom store deler av sentrum, og i Bymarka er det flust av både elver og badevann. Vi har et hav, beklager ordspillet, av situasjoner hvor mangel på svømmeferdigheter kan koste liv.

Nå er det kanskje ikke badestranda vi besøker mest i løpet av en typisk trøndersommer. Vi trenger flere svømmehaller, som gjør oss til trygge svømmere fra tidlig alder. Som også kan være et førstevalg for oss voksne – gjerne uten hundre meter kø.

Dette anlegget koster ikke Trondheim en eneste krone, men deinviteres tvert imot til å bli en aktiv bruker og samarbeidspartner.

Jeg håper fornuft og godvilje preger innspurten av denne saken. Kampen er nemlig ikke helt tapt; i månedsskiftet oktober-november skal saken opp til avstemming i bygningsrådet. Der er ikke spørsmålet om vi får bygge seks etasjer, men om politikerne har lyst på svømmehall i to av dem. I prinsippet burde svaret være enkelt.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!