Folk er avhengige av frisk natur for å leve gode liv. Likevel fortsetter vi å bygge ned og ødelegge den. Sammen må vi snu trenden.
Tap av naturmangfold er like kritisk for næringsliv og mennesker som det er for miljøet, slår Verdens økonomiske forum fast. Hvorfor er det da så innmari vanskelig å stoppe tap av natur? Vi elsker natur, og her i landet pepres Instagram og Facebook med inderlige skildringer av hvor mye naturen betyr for oss.
Sør-Norges viktigste skytefelt omgjort til naturområde
Miljødirektoratet publiserte nylig en undersøkelse som viser at befolkningen er bekymret og mener at ødeleggelse av natur er et alvorlig problem. FNs miljøprogram har definert ei liste med fem hindre som må forseres i et felles løft for naturen. Vi har tatt lista et steg videre til norske forhold.
1. Behov for en folkelig opinion. En folkelig opinion kan påvirke politikere og faktisk føre til raske og reelle endringer. Fire av ti har endret plastvaner på grunn av hvalen som strandet på Sotra med magen full av plast i 2017. Vindkraftmostanden satte ny dagsorden for utbygging av vindturbiner på land.
For å bygge en opinion trengs bevissthet om at naturen faktisk er under press, at skogene og myrene er i dårlig tilstand. Det finnes mye god og lett tilgjengelig kunnskap om mangfold og tilstand i norsk natur. Bøker, filmer, fagartikler med både lett og tungt innhold. Skolesystemet må lære ungene våre om natur og media har ansvar for å gi saklig og god folkeopplysning utover klikk-kåte sensasjonsoppslag.
Hjerkinn-prosjektet gir innsikt i rasert natur
2. Politisk vilje. Det er lett for politikere å bruke fine ord om natur og klima. I virkeligheten handler det om konkrete valg i kommunestyrer og departementer. Dersom natur og biologisk mangfold blir prioritert, må parkeringsplasser, hyttefelt, plantasjeskog og raske veger vike. I dag taper naturen i svært mange saker, og her har politikerne et stort ansvar.
Det blir sagt at vi får de politikerne vi fortjener, og det viktigste for en politiker er å bli valgt. Med en folkelig opinion får vi politikere som tør å satse på natur og samtidig bli valgt (og gjenvalgt). Vi skal kunne kreve konkrete planer for å stoppe tap av natur når politikerne kaller dette vår tids viktigste krise. Hurdalsplattformen sier at det trengs et naturregneskap, så kommunene får oversikt over hva de har og hva som går tapt når de planlegger framtidas arealbruk. Får vi et slikt regnskap?
3. Finansiering. Klima- og miljødepartementet er en lillebror i regjeringa med omtrent én prosent av statsbudsjettet. Dersom regjeringens påstand om at «klima og natur skal være en ramme rundt all politikk», må alle sektorer ta miljøansvar på alvor. Det er ikke nødvendigvis bare penger som er problemet. For eksempel innrømmer Samferdselsdepartementet at miljøhensyn ved vegutbygginger utgjør en svært liten del av totalkostnaden.
«Forsøkte dere aldri å stanse miljø- og klimakrisene, da, bestefar?»
Det er viktig å se både kostnad og nytte ved å bevare og restaurere natur, men det lønner seg i det lange løp. For hver krone investert i restaurering, får samfunnet ti kroner tilbake i form av ulike naturgoder. Den økonomiske nytten må dokumenteres også i Norge, slik at det blir attraktivt å investere i natur.
4. Gjennomføring av konkrete løsninger i praksis. Bevaring av natur handler om arealforvaltning, og da er både vern og restaurering viktig. Norge har vedtatt at 15 prosent av forringet natur skal restaureres innen 2030. I tillegg er det foreslått fra flere hold, inkludert EU, et slags «forurenser betaler»-prinsipp, der den som ødelegger natur, må restaurere tilsvarende areal så naturregnskapet går i null.
Dagens lovverk, reguleringer, subsidier og tradisjonell infrastruktur må tilpasses en ny arealforvaltning der naturen er i sentrum. Prosjekter verden rundt viser at restaurering bidrar til innovasjon og nye arbeidsplasser.
5. Forskning og utvikling. Forskere og praktikere må samarbeide om å vise fram konkrete løsninger, og hva som er mulig å oppnå med restaurering.
Det forskes mye på bevaring og restaurering av natur. Forvaltere, frivillige organisasjoner, utbyggere og grunneiere gjennomfører mange praktiske tiltak, men effekten av tiltakene er ofte dårlig dokumentert. Dermed går gode erfaringer tapt og mislykka forsøk gjentas av andre. Det trengs studier som kan vise langsiktig effekt av restaureringstiltak.
Hvis naturen blir ødelagt, reiser hyttefolket hjem
En studie viser at nordmenn vet lite om å reparere ødelagt natur. Folk på indre Østlandet vet litt mer enn resten av landet. Det kan skyldes at de kjenner til den høyt profilerte restaureringen av Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell. Studien viser at konkrete eksempler øker kunnskap og bevissthet om hva som kan utrettes med restaurering.
Noen må dra lasset og sette retning mot målet. For å komme over de fem hindrene trenger Norge en nasjonal restaureringsstrategi der politikere, opinionen (folk flest), næringslivet, skoleverket, forvaltning og forskere jobber i samme retning. Og der alle lokale initiativer kan lede mot samme mål, der erfaringer samles og deles, der næringslivet blir en aktiv medspiller og der politikere kan bli valgt (og gjenvalgt) på lovnader om gode miljøløsninger. Klima- og miljøministeren har ansvaret for å samle alle disse gruppene til felles innsats.
I tillegg foreslår vi å lansere noen spreke forbildeprosjekter. Her finnes det allerede gode kandidater, som Hjerkinn-prosjektet på Dovrefjell og tilbakeføringen av gruvesamfunnet Svea på Svalbard. Vi ønsker oss tilsvarende i skog, myr og ferskvann. Noen store prosjekter det svinger skikkelig av som kan vise vei over de fem hindrene.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe