Adresseavisens spaltist Azra Halilovic skrev før helga en god tekst om et nytt moteord som er dukket opp de siste årene; «Quiet quitting».

«La 2023 bli året for quiet quitters», skrev Azra. Noen arbeidsgivere ble kanskje litt stresset av å lese dette, for hvordan skal de få hverdagen til å gå rundt når arbeidstakere faktisk gjør det de blir betalt for, og ikke noe mer?

Mange kjenner nok igjen typen som alltid sitter en halv time ekstra bare fordi hen må bli ferdig. Overtid for det skriver vedkommende ikke for hen kunne jo jobbet mer effektivt. Typen som søndagskveld forbereder seg til møter mandag morgen fordi fredagen på jobb ikke strakk til. Typen som kutter ned lunsjen (som ofte er 30 min ubetalt tid) fordi det er så mye å gjøre på jobb. Disse folkene finner du uansett sektor, både i det private og i det offentlige.

De fleste jobber mer enn forventet i beste hensikt, enten fordi det skal tjene arbeidsplassen eller de selv. Problemet er bare at vi etter hvert skaper et arbeidsliv der allerede opparbeidede rettigheter blir satt under press. Og derfor hyller jeg «quiet quitting», men vi kan ikke gjøre det alene. Da vil enkelte bare fortsette i samme sporet som før, og kanskje få enda mer å gjøre fordi arbeidsgiveren ikke ansetter flere per ansatt som «quiet quitter».

Men høres ikke dette kjent ut? Forene seg om en arbeidssak? Jo, det høres ut som noe fagbevegelsen har holdt på med i over 100 år, men om en legger på et engelsk ord så virker det kanskje kulere? For, som journalist Kari Kristensen skrev i en kommentar under Azras tekst på Facebook: «Jeg har flira litt når middelklassen, eller kontorklassen, gjerne i «kreative yrker» har lært om «quiet quitting» på en Ted Talk på YouTube, som om dette er et nytt fenomen. Noen tror at de må lage engelske ord, nesten i frykt for å bli assosiert med LO og god gammeldags arbeiderkamp. Som en skrev forleden: «Quiet quitting is a new name for an old method of industrial action»».

Da må vi i fagbevegelsen stille oss spørsmålet: Får «quiet quitting» mer oppmerksomhet enn de rettighetene vi allerede har i arbeidslivet, og i så fall, hvorfor? Noe av problemet kan ligge i at LO-toppene ikke snakker om dette i kule Ted Talks med engelske ord, men jeg tror det ligger dypere enn det.

Problemet er retningen i arbeidslivet kombinert med lite kunnskap. I flere år har jeg gått sommerpatrulje med LO og besøkt unge som har en av sine første jobber. På mange arbeidsplasser opplever vi at mange unge ikke vet om sine rettigheter i arbeidslivet. De synes det er helt greit å kutte ned litt på lunsjen hvis det er mye å gjøre, de yter litt ekstra slik at de kan bli ansatt igjen neste sommer eller slik at de kan få beholde jobben som deltidsjobb etter sommeren. Samtidig møter mange unge et arbeidsliv med usikkerhet. De blir ansatt på midlertidige kontrakter, kontrakter der prestasjon kanskje belønnet med fast jobb om en ikke spør om for mye.

Mange med høyere utdanning, særlige i tekniske yrker, møter også det nydelige begrepet særlig uavhengige stillinger. En tittel som sikkert var godt tenkt, men som for mange unge medfører at de jobber livet av seg uten så mye som en krone ekstra. Dette fordi overtiden din er bakt inn i årslønnen din, og selv om Arbeidstilsynet sier at arbeidstiden skal være forsvarlig blir dette ofte strukket i det lengste. Men hvis du er nyansatt, og vil opp og frem, er det ikke alltid så enkelt å si ifra selv om du vet hva du har krav på. Iallfall ikke om du står alene.

Derfor er det stadig grunn til å minne om at «god gammeldags arbeiderkamp» fortsatt er på moten. Om man må ha engelske ord og uttrykk for at fellesskap fungerer, så er det helt ok for meg. For å sitere Kristensen igjen: «Six hour day», «30 days week», «equal pay» og «solidarity» må gjerne bli andre ord som trender sammen med «quiet quitting».

Uansett hvilket fancy engelsk ord en finner på kan en ikke ta kampen alene. Så kan vi ikke si at 2023 skal bli året vi forholder oss til reglene i arbeidslivet og sammen organiserer oss for at de skal bli bedre?

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!