Trondheim kommune gjør stor urett til byens mest trengende. Vi kan lese hvordan kommunen forsyner seg grådig av lommeboka til byens utviklingshemmede gjennom stadig høyere husleie. Det må det bli en slutt på, det er vårt felles ansvar. Kommunale boliger er tiltenkt byens vanskeligstilte. Å være vanskeligstilt innebærer også begrenset økonomi. Det skjønner folk flest, men skjønner politikerne det?
Hørte de ikke hva hun sa?
Som en julegave fra kommunedirektøren er det sendt ut varsel til 1357 personer om at fra nyttår stiger husleia. Ikke bare litt, men mye, som om ikke husleia var høy nok fra før. Enkelte opplever en økning på inntil 1300 kroner i måneden. Fra før gikk en i minus, fra nyttår er det kroken på døra. Vi får høre om innbyggere med utviklingshemming som ender opp med husleie så høy at trygda ikke strekker til.
For å prøve å forstå hvordan det kan skje i en kommune som i utgangspunktet har god råd må vi se litt tilbake i tid. I desember 2009 innførte Trondheim kommune en såkalt utgiftsdekkende husleiemodell. Det betyr en lukket økonomi hvor eiendommene til vanskeligstilte ikke skulle være en utgiftspost for bykassa. Leieinntektene skulle dekke utgiftene og bykassa skulle slippe utlegg.
Siri Måsøval (32) var redd på natta. Da hun ba om hjelp, dukket det opp en mann hun aldri hadde møtt før
Ordningen har også en svakhet, nemlig at rimelige og nedbetalte leiligheter er med på å subsidiere nyere. Samtidig som kommunens boligportefølje blir fornyet gjennom investeringer, betyr det at husleien for alle blir dyrere. Dette er mellom annet beskrevet i en orientering fra kommunedirektøren om husleiemodellen til det kommunale rådet for personer med nedsatt funksjonsevne i 2018. Da mente direktøren at leia lå ca. 15 prosent lavere en predikert markedsleie. Direktøren var også ærlig nok å innrømme utfordring med vedlikeholdsetterslep, fremtidige høyere kostnader og siden den gang har det gått den vegen vi alle vet.
I budsjettet som vedtas er det planlagt nybygg for 0,4 milliarder. Trondheim kommune har siden prinsippet ble politisk vedtatt, hatt en høyere leieprisvekst enn andre. I statsbudsjettet var det mye snakk om statlig tilskudd for bygging av omsorgsboliger, hvor kommunen får dekket store deler av byggekostnadene. Det isolert sett skulle medføre at leiepris på slike boliger burde være lavere enn den såkalte predikerte leia.
Nå er den ikke det, den er høyere for nybygg. Når de såkalte, små og uhensiktsmessige botilbudene avløses med nybygg, blir det enda dyrere. Både gjennomsnittet og for den stakkar som blir nødt å måtte leie hos kommunen livet ut. I alle fall stakkar om ikke våre folkevalgte er i stand til å skjære igjennom og fatte vedtak med friske penger inn til de svakeste gruppene.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe