For nordmenn flest er du en god nabo om du tilbyr deg å klippe hekken, i mitt nabolag er du en god nabo om du tipser om salget lokalbutikken har på yoghurt og ris.
Vi hadde ikke mye penger da jeg vokste opp. Det overrasker deg kanskje ikke. Jeg passer profilen. Jeg har innvandrerbakgrunn, foreldrene mine flyktet til Norge i voksen alder og begge måtte omskolere seg for å få jobb. Statistisk sett gir det mening at vi ikke hadde så mye å rutte med. I dag er mange flere nordmenn i samme situasjon. Forskjellen er at gruppen av folk med dårlig råd har blitt langt mer sammensatt. Og de fleste deler nødvendigvis ikke min bakgrunn. De ser kanskje ut som deg, har barn i samme klasse som dine, deltar på dugnad i nabolaget og ber til Gud om at ditt barn ikke skal invitere til bursdagsfeiring i slutten av måneden, for da må poden ha med bursdagsgave.
Å være fattig er muligens det største tabuet i Norge. Det er få som faktisk sier at de ikke har penger til det de trenger, til tross for at statistikken viser at antallet er høyt og stadig økende. FN anslår at ti prosent av befolkningen i Norge lever under fattigdomsgrensen, det vil si at de tjener mindre enn 60 prosent av gjennomsnittsinntekten. Det betyr at over 500.000 nordmenn lever i fattigdom. Antallet fattige har økt i møte med strømkrise, drivstoffkrise og råvarekrise.
Fattig på insta: Ingen ferie å «poste»
Jeg har ofte tenkt at de med dårlig råd er usynlige i Norge. De finnes ingen plass. De er ikke der «alle andre» er, eller i det minste der de som har råd til å betale for kultur-, frilufts- og ferietilbud er. Din og deres hverdager møtes ikke. Dere sitter ikke i samme venterom hos tannlegen, mest sannsynlig fordi de ikke har råd til å dra. De er ikke på samme fotballbane som dine barn, fotball sluttet å være gøy da den første regninga kom. De leser ikke de samme nyhetene, fordi de ikke kan betale flere tusen kroner for et avisabonnement. Lista er lang, og det samme er konsekvensene.
For et par uker siden kunne vi lese om Sandy i Adresseavisen, hun må grave i søppelcontainere etter mat for å få endende til å møtes. Lederen i matsentralen i Trondheim fortalte under Adressa-samtalen om mødre som ikke har melk å gi sine spedbarn, om mennesker som ikke ber om hjelp før det nesten er for sent. Hun fortalte om ungdom som må slutte med idrett fordi de ikke får til seg nok næring, og som ikke hadde overskudd til å være aktive på grunn av dårlig råd. Dette er historier fra Trøndelag. Dette er mennesker i våre lokalsamfunn. Mørketallene er store. Og menneskene bak tallene forsvinner altfor ofte i et virvar av statistikk, politiske prioriteringer og inflasjonssnakk.
For nordmenn flest er du en god nabo om du tilbyr deg å klippe hekken, i mitt tidligere nabolag er du en god nabo når du tipser om tilbudet lokalbutikken har på yoghurt og ris. Det er ytterst få mennesker som åpent sier at de sliter økonomisk. Jeg har til gode å høre noen si at de kun kjøper matvarer av merket «Extra» eller «First Price». Eller at de først sjekker disken for snart utgåtte varer, før de leter etter andre gode kjøp i butikken. Selv om det er realiteten for mange.
Sommertilbud i Trøndelag koster flere tusen kroner: – Foreldre føler på et press
For et par uker siden traff jeg en venninne jeg ikke hadde sett på lenge. Hun bor i kommunal bolig i Trondheim sentrum. Hun jobber og tjener nok til å klare seg, men der går også grensa. De siste månedene har hun kuttet all «luksus» – deriblant bussbilletten. Hun går kun dit føttene hennes tar henne. Siden hun sluttet å bruke bussen har hun mer eller mindre blitt geografisk isolert. Hun kommer seg sjeldent mange kilometer unna hjemmet. Hun går ofte glipp av aktiviteter og opplevelser andre steder i byen, for henne er det et lett offer. Endene må møtes, og da kan hun ikke bruke 42 kroner på en bussbillett.
Mange lever med skam og skyld. Tusenvis av barn og voksne bruker utrolig store krefter på å skjule fattigdommen. Mange privatpersoner og organisasjoner gjør et avgjørende arbeid for at tusenvis av mennesker skal ha mat i kjøleskapet. Men vi må aldri glemme hvor ansvaret egentlig ligger. Nemlig hos staten. Regjeringen har ansvar for at folk har ei inntekt å leve av. Politikerne er nødt til å ta konkrete grep. Det er nødt til å håndtere det som er i ferd med å bli en ny pandemi, og det raskt. Det er tøft å være fattig i verdens rikeste land.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.