NÅR DU VIRKELIG ønsker deg noe, vil hele universet arbeide for at ønsket ditt blir oppfylt». Jeg kan ikke skryte på meg at dette er mine ord. Sitatet er hentet fra Paulo Coelhos roman Alkymisten.

Romanen forteller historien om gjetergutten Santiago som i jakten på en stor skatt finner ut at ingen skatt er større enn evnen til å lytte til sitt hjerte, å følge sine drømmer og gripe de muligheter som dukker opp. Jeg likte denne boka. Tanken på å leve på den måten tiltaler meg veldig, og etter at jeg leste den har jeg tenkt at jeg må gå enda sterkere inn for å leve slik i praksis. Jeg er ikke alene om disse tankene. For mange av mine venner er det i stor grad dette det dreier seg om. Når noen forteller at de har en drøm om å reise jorden rundt, sier vi: Reis! Når noen forteller at de har fått tilbud om en fantastisk spennende jobb, sier vi: Grip muligheten! Når noen forteller at de har fått seg kjæreste i et land langt borte, sier vi: Sats alt! Det å gjøre det vi har lyst til er blitt min generasjons fremste ideal. I utgangspunket er det strålende. Vi har stor frihet sammenlignet med våre foreldre, og ser vi på våre besteforeldre blir forskjellen enorm. Tidligere utgjorde alt fra tradisjoner og normer til foreldre, familie og økonomi store begrensninger i forhold til hvilket liv du kunne leve. Mange mennesker gjorde valg som stred mot det de egentlig ville fordi det var forventet av andre. Det er ikke få som opp gjennom historien har vært ulykkelige fordi de ikke har fått leve det livet de innerst inne drømte om. I dag er det helt annerledes. Jeg er ikke nødt til å jobbe med det samme som faren min jobber med. Jeg blir ikke nektet å gifte meg med den jenta jeg vil bare fordi familien min ikke er god nok. Eller med den gutten jeg vil fordi homofili er en utilgivelig synd. Jeg er ikke nødt til å bo på Sørlandet fordi jeg må hjelpe og pleie de eldste i min familie. Istedenfor er jeg faktisk fri til å følge mine drømmer og gripe de muligheter som dukker opp. For min egen del mangler jeg ikke drømmer. Jeg drømmer om et godt og spennende ekteskap med ei fantastisk kone og flotte barn. Jeg drømmer om å gjøre karriere i norsk og internasjonalt næringsliv. Jeg drømmer om lange kvelder på kjøkkenet med god mat, god vin og gode venner. Jeg drømmer om å påvirke samfunnet med mine tanker og ideer gjennom en politisk karriere. Jeg drømmer om å nyte livet på min egen vingård i Toscana. Jeg drømmer om å være fotballtrener for småguttelaget på stedet der jeg bor. Alt dette er riktig så flotte drømmer, og livet mitt var veldig ukomplisert inntil jeg forstod at det slett ikke er sikkert at jeg kan få oppfylt alle disse drømmene. Med ett ble det hele litt mer skremmende. Det er ikke sikkert at karrieren i næringslivet kan kombineres med det ekteskapet jeg drømmer om. Jeg ser vel også at det kan spøke for trenerjobben for det lokale småguttelaget. Da melder spørsmålene seg: Hva er det jeg drømmer mest om? Hva er det som er viktigst for meg? Frykten er at jeg skal svare feil. Når du har alle muligheter, vil det jo være utrolig kjipt om du som gammel må se tilbake på livet og innse at du valgte helt feil. For meg er dette problemstillinger som jeg ofte tenker over og diskuterer med venner, men for noen kan det faktisk bli mer alvorlig enn som så. Stress, utbrenthet og psykiske lidelser rammer stadig flere unge. Mange har lagt skylden på et stadig mer krevende arbeidsliv. Det kan nok være en del av forklaringen, men jeg er sikker på at frykten for å realisere de gale drømmene er en minst like viktig årsak til denne utviklingen. Med stadig flere muligheter må vi også gjøre stadig flere valg, og sannsynligheten er nok stor for at verken Paulo Coelho eller resten av universet kan velge for oss. Alle disse mulighetene kan altså skape personlige kriser. Mange vil sikkert innvende at det å måtte velge fra et hav av spennende muligheter ikke kan kalles en krise, og at vi rett og slett bare er utrolig priviligerte. På mange måter er vi utvilsomt det. Derfor er det kanskje riktig å kalle dette de priviligertes krise, selv om det neppe gjør det noe enklere for dem som faktisk opplever det. I en verden full av drømmer ¿ er det ingen som drømmer om personlige kriser.

Erling Paulsen, skribent og sivilingeniørstudent ved NTNU