I Trøndelag tingrett og flertallet av norske rettssaler tas det ikke opptak av hva vitner, fornærmede og tiltalte sier. Det svekker rettssikkerheten. Det mener også Stortinget, som tilbake i 2005 bestemte at det skulle innføres lyd- eller videoopptak. Det er nesten ikke til å tro at løsningene ennå ikke er på plass.

Nå viser regjeringen til at de venter på resultatene fra et prøveprosjekt før de vurderer veien videre. Tregheten er på grensen til komisk. Allerede i 1994 etterlyste Advokatforeningen lydopptak av rettsforhandlingene. Noen år senere ble det gjennomført et prøveprosjekt, der evalueringsrapporten konkluderte med at opptak burde innføres permanent. Minst fire offentlige utredninger og en rekke rapporter har i årene som har gått anbefalt det samme.

Det er viljen det står på. Ifølge domstolene trenger de mer penger, noe skiftende stortingsflertall ikke har gitt dem. Tilbake i 2011 ble kostnadene anslått til 290 millioner kroner i investeringer og litt over 70 millioner til årlig drift. Den teknologiske utviklingen siden den gang gjør at prisene trolig er langt lavere nå.

Så hva er det de venter på? Oppsiden er enorm. Vitner og andre kan konfronteres med lyd- og bildeopptak fra tingretten dersom de sier noe helt annet i ankesaken. Dessuten kan domstolene spare tid og penger på at opptak fra tingretten kan brukes i lagmannsretten. Fornærmede slipper da også belastningen med å gjenta forklaringen. Feilaktige oversettelser fra tolketjenesten kan avdekkes.

Ikke minst styrkes rettssikkerheten for dømte som vil ha saken prøvd på ny. Som Aftenposten skriver var et hemmelig lydopptak fra retten avgjørende for da Per Liland, 23 år etter at han ble feilaktig dømt for drap, fikk saken sin gjenopptatt. Det var ingen båndopptaker i retten da Viggo Kristiansen ble uskyldig dømt for drapene i Baneheia. Gjenopptakelseskommisjonen måtte belage seg på gamle avisartikler for å få svar som hva som ble sagt i retten.

For å sitere en av mange offentlige rapporter om tema er det norske systemet «enestående mangelfullt i internasjonal sammenheng». Neste statsbudsjett må inneholde midler til å sikre at det 17 år gamle stortingsvedtaket gjennomføres.