Klima- og naturkrisen øker risikoen for jord-, leire-jordskred ytterligere. Det krever at vi setter geologisk kartlegging høyere på dagsorden
2. september skjedde det igjen: Et jordras i Valsøyfjord i Trøndelag tok med seg hus og terreng. Verst av alt: Én person omkom. Hendelsen inntraff kun kort tid etter at høringsfristen på Gjerdrumutvalgets NOU 2022:3 «På trygg grunn» utløp, og det minner oss alle om at vi på ingen måte kan ta trygg grunn under føttene for gitt. Klima- og naturkrisen øker risikoen for jord-, leire- og jordskred ytterligere, og krever at vi setter geologisk kartlegging høyere på dagsorden.
Funnet i raset etter tre timer: Hunden «Chess» fant toåringen under leire og bygningsmasser
Norge geologiske undersøkelse (NGU) støtter alle hovedpunkter i Gjerdrumutvalgets NOU. I vårt høringssvar framhever vi at NGU i etterkant av skredet i Gjerdrum har utarbeidet en nasjonal plan for kartlegging av kvikkleire og marine avsetninger. Planen beskriver status for hva som er kartlagt, hva som ikke er kartlagt, og hva som er viktig å prioritere i fremtiden. I høringssvaret understreker vi også at store deler av landet ikke har kvartærgeologiske kart i god nok kvalitet eller i tilfredsstillende målestokk. Norge trenger en kraftig opptrapping av geologisk kartlegging, og dette temposkiftet vil kreve store bevilgninger.
Men vi skal ikke bare avverge naturkatastrofer som følge av vår geologi. Vi skal også leve av den. Norge er en geologinasjon. Geologien under havbunnen forvandlet Norge til et av verdens rikeste land. Geologiske ressurser på sokkelen og langs kysten vil også i framtida være svært viktige for energiforsyning og ny næringsutvikling.
Norsk geologi er rik på mineraler og metaller. Verden roper etter disse ressursene, da de er svært kritiske for at vi skal lykkes med det grønne skiftet. I Hurdalsplattformen skriver regjeringen følgende:
«Norge har store mineralforekomster som vil være viktige i det grønne skiftet. Vi har muligheten til å utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring. Næringen skal forvaltes med utgangspunkt i strenge utslipps- og miljøkrav og på en måte som sikrer at fellesskapet får sin andel verdiskapingen. Lokal forankring skal vektlegges før nye prosjekter får konsesjon…».
Stiller seg bak krass grasrotkritikk mot ski-ledelsen: – På tide å løfte blikket
Konkret ønsker regjeringen å «øke kartleggingen av mineralressurser både på land og på sokkelen, med særlig vekt på mineralområder som kan spille en stor rolle i det grønne skiftet…». Som oppfølging av dette kapitlet i Hurdalsplattformen har Næringsminister Jan Christian Vestre som mål å ferdigstille en ny mineralstrategi innen nyttår.
«Det har vært en sterk økning i etterspørselen etter disse grønne råvarene som trengs i infrastruktur, batterier, magneter og andre produkter som er helt avgjørende for det grønne skiftet. Etterspørselen øker, og det vil være behov for å utvinne store mengder mineraler framover. Derfor må vi legge enda bedre til rette for utvinning av mineraler i Norge og at dette gjøres på en mest mulig bærekraftig måte», uttalte Vestre da NOUen «Ny minerallov» ble presentert 1. juli i år.
Ny minerallov og ny mineralstrategi skal gi retning for hvordan Norge kan øke sin mineralutvinning på en bærekraftig måte. NGU deltar aktivt i arbeidet med utvikling av en ny norsk mineralstrategi.
Nye Veier har satt krisestab etter skred - geolog er sendt
NGU er en offentlig etat og har som samfunnsoppdrag å kartlegge Norges geologi. Vår kartlegging blir til digitale geologiske kart og data, som er viktige verktøy for arealplanleggere, leteindustri, forskning, konsulentbransje, beslutningstakere, samfunnsøkonomer, politikere, og media. Alle våre kart er åpent tilgjengelige for alle – gratis.
Digitale geologiske kart og data er kritiske for et trygt samfunn og et bærekraftig næringsliv. For at disse verktøyene skal bli så gode som mulig, må data deles. NGU har ansvaret for mange nasjonale geofaglige databaser, blant annet Nasjonal database for grunnundersøkelser (Nadag). Det er i dag en utfordring at aktører som foretar grunnundersøkelser, ikke deler data fra disse undersøkelsene. Derfor ønsker vi at slik datadeling blir obligatorisk. I vårt høringssvar til Gjerdrum-NOUen belyser vi dette:
«Data fra grunnundersøkelser er helt sentrale i forebygging av kvikkleireskred. En innmeldingsplikt vil føre til at slik viktig informasjon blir mer tilgjengelig for alle som trenger den. NGU støtter derfor forslaget i NOU'en om innmeldingsplikt for geotekniske grunnundersøkelser.….. Som et minimum bør data og rapporter som er betalt av det offentlige være offentlig tilgjengelige.
Utviklingen av Nadag har siden oppstarten vært et spleiselag mellom NGU, NVE, Statens vegvesen og Bane Nor. Drift finansieres av NGU. En lovpålagt innmeldingsplikt vil føre til større leveranser av data og økte kostnader til utvikling og datalagring, blant annet knyttet til nye datautvekslingsformater. Det blir da nødvendig med en mer robust finansieringsmodell over statsbudsjettet».
Geologisk kartlegging er tid- og ressurskrevende. NGU har kartlagt Norges geologi siden 1858. Vi er langt fra ferdige. På mange områder ligger Norge langt bak våre naboland. Med knappe ressurser er det derfor helt nødvendig å prioritere kartleggingen.
Har sjekket forholdene etter masseutglidning på E6-anleggsområde i Malvik
10. september arrangerer Norsk Geologisk Forening «Geologiens Dag» landet rundt. Årets tema er «Geologer på jobb». Vi ved NGU deltar aktivt denne dagen, med håp om å vise bredden innenfor norsk geologi. Mer enn noen gang ser vi behovet for å sette fokus på grunnen vi står, går, bygger og bor på. Møt oss på stand! Møt geologer på jobb! Vi jobber hver eneste dag for at vi alle skal stå på trygg grunn som vi kan leve av - også i framtida.