Jeg har stått i Sametingets valgmanntall i 30 år. Jeg har stemt ved samtlige sametingsvalg. Betyr det at jeg er same?

Nja, svarer jeg når jeg blir spurt. Eller kanskje tja. Disse små ordene som rommer så mye tvil. Svaret burde være et rungende ja. Hvorfor er det så vanskelig?

Kravet for å stå i Sametingets valgmanntall er at en av oldeforeldrene dine har hatt samisk som hjemmespråk. Jeg oppfyller det kravet med glans. Min mormor var samisktalende som barn. Men fattigdommen drev henne bort fra sin egen familie. Fra mor og søsken. Fra språk og kultur.

Da hun ble voksen fikk hun sin egen ungeflokk, og hun sørget for at de hadde alt de trengte. At de fikk gode liv. Men det var en ting hun ikke kunne gi dem. Hun hadde ikke krefter til å bære det samiske språket videre. Kanskje var det drømmen om å passe inn i det norske landskapet som gjorde at språket forsvant. Hvem kan bebreide henne? Hun gjorde det som føltes rett, som var rett, der og da.

Da en slektsgransker i familien oppdaget at mormor hadde samisk som morsmål, ble det en smule ståhei i familien. Noen ble sinte. Andre ble begeistret. Det sier noe om hvor vanskelig det har vært å være same. Du kan bli utsatt for hets. Hånet.

Men det er også et gode å være definert som same. Å tilhøre en urbefolkning gir status. Det merker jeg godt når jeg stiller i kofte. Da føler jeg ofte på anerkjennende blikk fra folk rundt meg.

Det er også en formell status og makt. Gjennom å stemme ved Sametingsvalget er jeg med på å påvirke forvaltningen av store områder i landet vårt. Skal vi tillate motorferdsel utenfor veinettet for de som ikke driver med reindrift? Skal vi tillate at strømnettet bygges ut? Skal vi tillate gruvedrift? Vindmøller? Skal vi tillate at det settes opp naust i fjæra? Dette er saker som angår oss alle. Sametinget uttaler seg og gir råd. Og i økende grad lyttes det til rådene. Tross alt representerer de oss. Vi som har stemt.

Men Sametinget representerer også mange stemmeløse. For det er bare en liten del av samene som deltar ved Sametingsvalget. Noen velger å forbli tause selv om de har stemmerett. Mange har ikke engang stemmerett. Du må være registrert i Sametingets valgmanntall for å få lov til å stemme.

Hvordan er det med deg? Er du en av de stemmeløse?

Da vil jeg minne deg på at din stemme er viktig, like viktig som min. Og like viktig som en «ekte» reindriftssame i Kautokeino.

Hvis du har den påkrevde halvliteren med samisk blod, bør du melde deg inn i Sametingets valgmanntall slik at du kan bruke stemmen din ved neste valg.

Enten du mener at vindmøller er noe drit – eller du mener at møllene skal føre oss inn i fremtiden – la stemmen din telle. Enten du mener at vi som er definert som urfolk skal beskyttes mot storsamfunnet – eller du mener det stikk motsatte – la stemmen din telle. Vi trenger alle stemmene.

For hvor blir det av demokratiet om ikke alle får være med?

Og er ikke din stemme like viktig som min?

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe