Jordkloden blir stadig varmere, og verdens ledere famler etter den beste medisinen. Norge har funnet én av reseptene og forsker på spreng for å gjøre medisinen kommersiell.
Tenk om vi kunne rense, transportere og gjemme vekk denne CO2-en som slippes ut og fører til at temperaturen på jorda øker, at isen smelter, at orkaner herjer og gjør stadig flere mennesker hjemløse og uten vann.
Tenk om norsk teknologi og kompetanse kan bidra til å kutte utslippene fra de 5000 største fabrikkene og kraftverkene i verden som til sammen slipper ut 40 prosent av de samlede klimagassene.
Dette er drømmen og bakgrunnen for at statsminister Jens Stoltenberg i nyttårstalen sin i 2006 lanserte det han kalte «vår månelanding». Samtidig kan masterplanen gi norske bedrifter oppdrag og arbeidsplasser. Den norske «Månelandingen» skal skje på Mongstad en gang i 2016 og kommer til å koste 20–25 milliarder kroner. Det er visjonen og prislappen for å rense to millioner tonn CO2 fra et oljeraffineri og et gasskraftverk.
Men månelandingen vil skje uten romferjer og astronauter, inne på et gigantisk industriområde nord for Bergen. Symbolet blir ikke et flagg på månen. I beste fall blir det en knapp noen kan skru på, som viser at Norge er teknologipioneren som har utviklet utstyr som kan fange klima gassen CO2 i så stor skala at det monner og til en pris som kan konkurrere med prisen på CO2-kvoter.
Usikkert prosjekt
Tre år har gått. Mye er sagt og skrevet. Men hva skjer? Sannheten er at spaden ennå ikke er satt i jorda for den egentlige månelandingen. Det er ikke en gang bestemt om det omtalte prosjektet skal gjennomføres. Det blir ikke bestemt før i 2012. Først kommer testsenteret. I sommer begynte byggingen av testsenteret, Teknologisenteret på Mongstad (TCM). Senteret blir like stort som tolv fotballbaner. Tårnene som skal fange CO2, blir høye som boligblokker, rundt 60 meter på det høyeste. Administrerende direktør i TCM, Tore Amundsen, sier at prisen blir omkring fem milliarder kroner, og anlegget står ferdig på nyåret 2012. Der skal Statoil, Gassnova (Staten) og Norske Shell prøve ut to CO2-renseteknologier sammen Aker Clean Carbon og Alstom Norge, som eier oppfinnelsene.
Fra test til fullskala
Samtidig som teknologisenteret åpner for testing, skal Staten og Statoil bestemme seg for å bygge fullskalaanlegget. Poenget var å teste først, lære av erfaringene og bygge fullskala på grunnlag av erfaringene. Forhåpentligvis har testingen gjort CO2-fangst billigere og mer effektivt.
–Vi trenger pioneranleggene. Vi trenger å komme i gang, sier Bjørn Erik Haugan i Gassnova som ikke vil vente på mer erfaring fra testingen.
–Vi vil vite mye allerede etter det første året. Og mens fullskalaanlegget bygges, fortsetter vi med testingen og får masse driftserfaring som vi etter hvert kan dele med fullskalaanlegget, sier Tore Amundsen ved TCM.
Men hva er det som koster så mange penger og tar så lang tid?
–Vi er i verdensledelsen innenfor CO2-forskning og kompetanse i Norge, sier Nils Røkke, direktør for klimateknologi ved Sintef. Norge har mest erfaring i verden med fangst og lagring av CO2 offshore fra Sleipnerfeltet i Nordsjøen der Statoil er operatør. Når vi regner med Snøhvit, hvor CO2 også blir lagret i undergrunnen, har Norge 50 prosent av CO2-fangst-anleggene som finnes i verden.
Få erfaringer
–Så hva venter vi på?
Det finnes ingen driftserfaring med CO2-fangst i stor stil. Og løsningene er energikrevende og ikke kostnadseffektive nok. Derfor forskes det på spreng for å bedre de metodene vi kjenner
og på å utvikle nye metoder. I dag er teknologien kommet lengst innen «etterrensing», som betyr å rense pipeutslippene eller eksosen. Den ligger først i løypa til å bli kommersiell og kan etterinstalleres ved de tusenvis av forurensende anleggene som allerede er bygget i verden. TCM vil teste to «etter-rense-teknologier».
Ett anslag på hva det vil koste å rense et tonn CO2 fra anlegget på Mongstad, er 450 kroner per tonn CO2. Gassnova tror det blir mer. I dag koster en utslippskvote 110 kroner per tonn CO2. Dermed er det billigere å kjøpe kvoter enn å rense.
20–25 milliarder kroner
Hvis Staten og Statoil bestemmer seg for å bygge renseanlegget til kraftverket på Mongstad, blir månelandingen fullført.
–Planlegging og bygging vil ta tre til fire år. Da er vi i 2016 før anlegget står ferdig, mener Bjørn Erik Haugan, som er administrerende direktør i Gassnova og Statens forlengede arm i prosjektet. Haugan tror CO2-renseanlegget på gasskraft verket vil koste minst ti milliarder kroner, inkludert røranlegg. Med rensing av raffineriet i tillegg vil anlegget koste 20–25 milliarder kroner, ifølge Statoils analyse. Nils Røkke i Sintef håper det finnes 3400 fangst- og renseanlegg for CO2 i verden i 2050. Han forventer at det vil bli dyrere å forurense enn å rense rundt 2020; kvoteprisen skal opp og rensekostnaden ned. Først da vil slike anlegg være kommersielle. Da åpner det seg et enormt industrielt potensial for Norge hvis hvert anlegg koster fem–ti milliarder kroner.
ellen.kongsnes@aftenbladet.no
