Merkelig hvordan tidene skifter. I 1908 ble det etablert et selskap som skulle drive med bureising. Egentlig var det for å innskrenke emigrasjonen til Amerika. Bureising betyr egentlig å bygge bolig og driftsbygninger på et sted hvor det ikke var dyrket jord fra før. Så skulle bureiseren dyrke nytt land som oftest på myr.

I 1915 ble dette omorganisert under navnet Ny Jord. Ny Jord fikk da samtidig overført Myrselskapets fond som var opprettet til støtte for bureisere. Slik ble mange nye grender opprettet. I de harde trettiåra var det mange som starta som bureisere. Dette var nærmest å betrakte som nødsarbeid da arbeidsløsheten var stor på den tiden.

Ny Jord eller Elveng, som stedet egentlig heter, er et typisk eksempel i Trøndelag. Her ble det opprettet 35 bureisningsbruk som var utskilt fra Varghiet eiendom i Bjugn. Her er det flere av førstegenerasjons bureisere som har slitt helsa av seg ved å dyrke opp myrene på Elveng.

Nå har imidlertid tidene skiftet og myrene skal restaureres. Det har regjeringen råd til å bruke 20 millioner på. Dette skal skje ved at grøfter blokkeres slik at grunnvannet igjen skal stige, og den vanlige myrvegetasjonen skal komme tilbake. Begrunnelsen er at myra holder på karbondioksid når vannet blir stående.

I motsatt fall brytes myra ned og Co₂ frigjøres. Co₂ er som kjent en klimagass som fører til klimakrise. Co₂ frigjøres også når vi og alle dyr puster ut. Det som det imidlertid snakkes lite om, er at det under anaerobe forhold slik det blir i sumpaktig myr, dannes metangass som er en like farlig klimagass. Dette blir bagatellisert med at levetiden til metanmolekyler er 12 år.

Så ved konstant tilførsel av metan vil mengden metan i atmosfæren være konstant. Tilførselen er imidlertid ikke konstant, men varierer med utvinning av olje og gass. Dessuten blir det av hvert metanmolekyl et molekyl CO₂ når det nedbrytes. Det som kan gi en viss effekt, er vel at myren har evne til å absorbere noe av karbondioksidet i atmosfæren. Noe dinitrogenoksid blir også frigitt ved restaurering av myr, men i små mengder.

Så lite areal dyrka mark vi har i Norge, synes jeg det er bakvendt å bruke penger på å tilbakeføre dyrka mark til myr. Alle må vi ha mat. Derfor vil jeg at det som er dyrket blir vernet. Jeg tror de som slet helse av seg for å grave de grøftene som nå tettes igjen, ville snudd seg i gravene hvis de så hva som foregår.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe