Mens kreftpasienter kjemper for livet, nekter norske helsemyndigheter dem medisinene som kan gi dem noen flere leveår.

Stadig leser vi hjerteskjærende oppslag om pasienter som ikke får livsviktige medisiner fordi de er for dyre for det offentlige helsevesenet.

Tenk deg at du lever i reell fare for å måtte dø fra dine kjære og at det kan skje altfor tidlig. Legene har fortalt deg at det finnes en medisin som kan hjelpe deg til å forlenge livet og gi deg bedre dager.

Nei til brystkreftmedisin

Så får du vite at fire mektige herrer i et forum med det traurige, men presise navnet «Beslutningsforum for nye metoder» har sagt nei. Det er direktørene i de fire regionale helseforetakene som sitter her, sammen med rådgivere og bisittere fra blant annet Helsedirektoratet. Du får vite at prisen på medisinen står ikke i forhold til den nytten den har. Punktum finale.

Når du kjemper for livet, føles det rått å få stilt kost/nytte-hensyn opp mot verdien av ditt eget liv. For mange utgjør vedtakene den siste tråden av håp som knytter dem til livet.

Idealet i Norge er at alle skal ha samme rett til helsetjenester uansett hvor de bor. Dette var også noe av bagrunnen for at Beslutningsforum ble opprettet i 2013. Pasienter skulle ikke risikere at en metode eller medisin pasienter fikk ved ett sykehus, ikke ble gitt ved et annet. Det finnes eksempler på dette, siden det til en viss grad også er tillatt med lokale beslutninger ved de enkelte sykehusene.

Hva gjør du når du ikke får en antatt livsforlengende medisin dekket av det offentlige? Du undersøker naturligvis om det finnes andre utveier. Det gjorde fylkesordføreren i Hordaland, Anne Gine Hestetun. Hun betaler 900.000 kroner i året av egen lomme for å få brystkreftmedisinen Kadcyla. Men hun synes dette er utslag av et klassedelt helsevesen som vi ikke ønsker her til lands. Kan du betale, finnes det en råd.

Den moderne formen for kronerulling, «crowdfunding», har finansiert kreftmedisiner for andre. Det er opprørende at noen i vår velferdsstat må bli avhengig av en slik ny form for veldedighet.

Eva Flått (47) fra Namsos har også en type brystkreft som hun kunne ha levd lenger med om hun hadde fått Kadcyla. Men hun får det ikke, sammen med hundre andre med samme krefttype. Denne medisinen er tatt i bruk i 18 andre land, deriblant Sverige. Hun sier til NRK at det kjennes urettferdig at det er pengene som skal avgjøre hvor lenge hun skal få leve.

Men det er nettopp slik det er. Det kommer stadig nye medisiner og metoder som kan helbrede eller forlenge livet til pasienter med de fleste sykdomstyper. Det er en lang og omstendelig prosess før et nytt legemiddel tas i bruk. Her ligger USA og EU/EØS vanligvis ett år foran Norge. Legemiddelprodusentene fører også en tøff prisstrategi der det er lite innsyn i hvilke nivåer de legger seg på overfor et lite land som Norge, og større land som USA. Ofte må små, rike land som vårt, betale langt mer enn store land.

Selv Norge kan ikke bruke uendelige summer på behandling. Derfor må Beslutningsnemnda sette noen grenser. Det kan virke kynisk når hensynet til de store offentlige pengene settes opp mot din egen mulighet til å få leve lenger. En mulighet kan være at Norge går sammen med våre naboland for å presse legemiddelindustrien til å gi oss felles, lavere priser.

Vi kunne nylig lese om Tone Strand Cederstolpe (40) fra Vestfold. Hun får ikke en livsforlengende kreftmedisin fordi hun søkte for sent. Medisinen heter Avastin og ble tidligere gitt til pasienter med samme type kreft som hun har. Den ble trukket tilbake høsten 2016 fordi Beslutningsnemnda mente den er for dyr. Tone vet ikke om hun får se sine to barn vokse opp på grunn av de rigide ordningene. Familien har ikke råd til å kjøpe medisinen selv.

Tones historie har opprørt mange. Blant kreftpasienter eksisterer ofte en dyp solidaritet ut fra felles skjebne. De støtter hverandre. Midt under valgkampen blir det arrangert en demonstrasjon mot myndighetenes medisinpolitikk. Den bør kunne ha mer plass for å ta individuelle hensyn.

Det er dypt nedfelt i oss at verdien av et menneskeliv ikke skal måles i kroner og øre. Men det er nettopp det vi driver med.