Åh så herlig å tråkke inn gasspedalen, kjenne på fartsfølelsen og se lyktestolper, trær og enger suse forbi! #Denfølelsen.

«Nitti, hundre og hundre og ti, detta b'ynner riktig å bli trivelig» - det sang Øystein Sunde. Og slik tenker nok også politikere at vi alle ønsker å ha det. Trivelig, effektivt og samfunnsøkonomisk lønnsomt. Tenk det, samfunnsøkonomisk lønnsomt!

«Et offentlig tiltak, for eksempel en vei, er samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis befolkningens betalingsvilje for tiltaket er større enn kostnadene

Definisjonen er hentet fra wikipedia, men den samme ordlyden finnes i mange offentlige dokumenter. Og det er forsket mye på dette begrepet. Likevel er det mye å ta tak i. Hvem bestemmer befolkningens betalingsvilje? Hvem regner ut kostnadene og med hvilke forutsetninger? Å dykke i «samfunnsøkonomisk lønnsomt» er som å stikke hånden i et vepsebol bestående av politikere, konsulenter, byråkrater og eierinteresser.

Det har jeg absolutt ikke tenkt å gjøre her – ikke så veldig dypt i alle fall. Jeg ønsker at vi beveger oss bort fra dette begrepet. Vi, du og jeg, befolkningen, bør tenke større tanker enn dette. Hvor er de etiske og de menneskelige verdier i et slikt begrep? Samfunnsøkonomisk er et kaldt ord uten noen form for følelse. Hvem blir varm om hjertet ved å høre dette ordet?

For ikke å snakke om ordet lønnsomt – her er det vel kun de råeste kapitalister som får hjertebank. Ingen varme gode følelser. Jeg får ikke lyst til å klemme noen når jeg hører ordet Lønnsomt.

Hvor er hensynet til naturen?

Hvilken del av «samfunnsøkonomisk lønnsomt» kan assosieres med en vakker gaupe som skuer utover sitt revir? Hvor i dette begrepet kan du kjenne duften av mose og gammelskog? Hvor i definisjonen kan du skimte en stolt kattugle som sitter stoisk i et bjørketre? Hører du humla som suser i blomsterenga?

Kanskje skal vi lete etter et begrep eller en definisjon som ser helheten for natur, dyr og mennesker og som ivaretar fremtida for lokalmiljøet og jordkloden på en bedre måte.  Så istedenfor å bygge veier som sparer oss for to minutter (to minutter med swiping av kattevideoer), kan vi heller tenke på fremtiden til våre barn, våre frittlevende dyr, og til og med naturlig matjord som kan å fø oss. Vi mennesker er en del av naturen, men naturen er i minkende grad en del av oss. Det er på tide å tenke utover fartsfølelsen. Det er på tide å tenke på en verdig fremtid for våre barn, for vår natur, for de ville dyrene. For naturens beste.

Det er på tide å la naturen igjen bli en naturlig del av oss. Slik den var en gang i tiden. Derfor vil jeg la politikere tenke annerledes. Derfor foreslår jeg en ny definisjon for naturinngripende tiltak:

"Et offentlig tiltak, for eksempel en vei, er bærekraftig hvis natur, mennesker og dyr ivaretas i et langsiktig perspektiv og kostnadene for tiltaket er forsvarlige"

Konsekvensen av å tenke slik er liten. Konsekvensen av å faktisk agere slik er stor. Den er stor for nasjonen, stor for politikere, stor for det enkelte individ. Å bygge en vei som spiser natur har en enorm kostnad – ikke i penger, men i verdier som ikke alltid kan måles lett. Å strekke strikken litt til for at en grunneier og en kommune skal få en ekstra hytteeier som legger igjen penger i bygda har en enorm kostnad. I det lange løp. For naturen, for dyr, for våre barn. Å være bærekraftig kan gjøre vondt. Vondt på mange nivå, for mange. Jeg ønsker derfor å introdusere et nytt ord som jeg håper alle kan forstå og ta innover seg: Bærekraftsmerte.

Kjenn på det. Tenk på det.

Bærekraftsmerte er kostnaden for å gjøre et bærekraftig valg. Jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen. Men det betyr ikke at det ikke er håp. La oss vende bærekraftsmerten til glede. Glede over at en mistet parkeringsplass på jobben gir deg bedre helse. Glede over at å kjøre i åtti er spart natur. Glede over at å gå i myra istedenfor en gruslagt sti er bra for mangfoldet. Glede over at å sykle sparer utslipp. Glede over at naturen ikke mistet enda en liten bit. Glede over deg selv. For mennesket. For naturen. For fremtiden. Gjør bærekraftsmerten om til glede over ditt bidrag til en bedre fremtid!

Gjør bærekraftsmerten om til bærekraftglede!

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe