Jeg kjenner meg ikke igjen i kritikken. Slik lyder standardsvaret fra folk som får kritikk. Det sier for eksempel olje- og energiministeren når han kritiseres av sametingspresidenten for at han ikke gjør noe med vindkraftverkene på Fosen, bygd med ulovlige konsesjoner. Det sier også direktørene som er ansvarlige for Helseplattformen når de kritiseres av brukerne.
Beskylder helsetopper for feilinformasjon om Helseplattformen
De sier dermed at de ikke vil eller kan ta til seg kritikk. Men det er jo nettopp det de kritiseres for, at de ikke lytter til kritikk. De bekrefter altså at kritikken er berettiget. Dette er en variant av et eldgammelt logisk paradoks. Hvis jeg sier at nå lyver jeg. Lyver jeg da, eller snakker jeg sant?
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe