Nå skjer det igjen. Politikerne skal spare penger – og det i barnehagen hvor de yngste barna oppholder seg en stor del av dagen sin. I min barnehage har vi både erfaring og kunnskap om prosjektet «Liten og Ny», og gjennom mine 12 år i barnehage er dette den beste tilvenningsmodellen jeg har gjennomført.
Sp-politiker Marte Løvik uttaler følgende; «Vi kan ikke putte på de ansatte en slik ordning, oppå alt det andre, innenfor det budsjettet de har. Vi trenger ikke mer sykefravær, frustrasjon og turnover i en allerede presset barnehage».
Best for barna, sier forskerne. For dyrt, sier politikerne
Nei Marte – her har du tydeligvis gått glipp av noe grunnleggende. «Liten og Ny» er en tilvenningsmodell jeg vil si både forebygger sykefravær, frustrasjon og turnover i barnehagen. I dette prosjektet har man fem hele dager sammen med barn og foreldre, og da gjerne i en gruppe. Disse dagene får vi observert barnet i rolige og trygge omgivelser i barnehagen sammen med sin trygghet; nemlig mor eller far. Etter hvert får vi innpass, og deltar i samspillet sammen med foreldre og barn. Jeg har vel knapt kjent mindre frustrasjon på mine år, som i akkurat denne tilvenningsmodellen.
Sett deg inn i følgende tankeprosjekt Marte; barnet er sammen med mor og/eller far noen timer i 2–3 dager i barnehagen, og kontaktpersonen tar tidlig over mange av oppgavene rundt barnet. Gjerne mens mor eller far er med og observerer. Barnet blir så levert til sin primærkontakt på fjerde dag, og skal være i barnehagen på et helt ukjent sted etter så få dager, og med mange ukjente barn og voksne. Barnet er fortsatt veldig utrygt, og trenger masse nærhet til sin kontaktperson (som de egentlig ikke kjenner en gang). Dagene blir lange, og barnet blir både stresset og mye lei seg utover høsten.
Nå er foreldre med i barnehagen hele den første uken: – Uten tvil det beste
En annen mulighet er at barnet er sammen med mor og/eller far og kontaktpersonen sin i fem hele dager. Mor og/eller far tar alt av oppgaver som bleieskift, legging, måltid og lignende mens kontaktperson kan fokusere på samspillet med barnet, samtidig som det observerer hvordan mor og/eller far og barnet gjennomfører disse aktivitetene. I tillegg får kontaktpersonen og foresatte mye tid til å snakke om både praktiske og følelsesmessige tanker rundt dette med oppstart i barnehage. Barnet observerer at kontaktperson og foresatte er sammen med seg, og kan etter hvert utforske mer på egen hånd – nettopp fordi mor eller far er i nærheten. Sirkelen bort fra mor og far blir større og større, men det er godt å vite at de alltid er i rommet – og noen ganger må fanget tas i bruk til litt «lading» før man igjen utforsker mer. Denne tilvenningsmodellen sørger for at foresatte og ansatte i barnehagen blir godt kjent og dermed terskel lavere for å kommunisere godt rundt barnets oppstart og hvordan dagene skal være etter oppstart. Høsten blir litt tøff, men med god dialog med foreldre man allerede kjenner godt, blir dagene til det beste for barnet.
I tillegg har man flere goder som kommer ut av denne modellen. Tilvenning i gruppe er lik nettverksbygging for foreldre. De fleste skal ha barn sammen på samme avdeling i mange år, og etter en tid med masse restriksjoner – er vel dette noe vi trenger?
Hvilken tanke synes DU høres best ut Marte?
Den store, vonde hemmeligheten
Til slutt et lite hjertesukk til alle de som sitter på pengesekken i kommunen vår;
Hvorfor skal dere kun bruke begrepet «de sårbare barna» når det er snakk om streik, feriestenging, og pandemi? Hvorfor brukes ikke dette i denne diskusjonen? De sårbare barna skal nemlig starte i barnehage alle sammen.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Fordommer og hets mot jøder og muslimer må bekjempes