Regjeringen har varslet nye tiltak for å undersøke kraftige prishopp på matvarer fra 1. februar.

Regjeringen mener prisøkningen på mat ute i butikkene vanskelig lar seg forklare. Etter møter med dagligvarebransjen varsler næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) tre nye tiltak. Det er et betimelig initiativ.

Dagligvarebransjen justerer prisene to ganger i året for å dekke økte utgifter. Den ene er 1. februar og den andre 1. juli. Flere matvarekjeder har allerede varslet at de vil øke prisene med rundt ti prosent nå i februar. Tall viser at prisen på en rekke varer øker mer for forbrukerne enn det som er økningen i butikkenes innkjøpspris. Blant disse er flere meieriprodukter som melk, yoghurt og fløte. Prisen på smør har økt over dobbelt så mye i butikkene som i innkjøp. Det finnes også enkelte varer som har økt mindre i butikkene enn i innkjøp. Det er uansett bra at regjeringen nå skal undersøke hva som skjer, for om mulig å dempe prisveksten på viktige matvarer.

Tiltakene som har blitt varslet, er en detaljert utredning av hva som skjer med prisene i de forskjellige leddene fram til forbruker. Når dagligvareaktører varsler prisøkning i media, kan det ha uheldige konsekvenser for konkurransesituasjonen. For å avdekke tilsiktet eller utilsiktet prissamarbeid skal Konkurransetilsynet se nærmere på hvordan aktørene varsler prisvekst i media. Det tredje tiltaket er en utredning av hvordan prisdannelsen i dagligvaremarkedet faktisk skjer.

Stadig flere må velge mellom strøm og mat. «Matfattigdom» er et ord som går igjen i det nasjonale ordskiftet. Regjeringens ønske om bedre innblikk i mekanismene bak kraftige prishopp på matvarer, understreker alvoret med dyrtid. Selv med gode forklaringer som global inflasjon og rekorddyr strøm, er det helt riktig å saumfare en bransje som lenge har vært preget av for lite konkurranse. I den situasjonen vi står i nå, må matgigantene ikke øke prisene et øre mer enn nødvendig.