Kriminaliteten går faktisk ned!

Noen i dette landet vil ha strengere straffer, skurker bør sitte lenger i fengsel. Jeg undres på hvorfor, siden jeg vil påstå at ting stort sett ser ut til å fungere brukbart.

Hvis man leser aviser og ser på TV, og det gjør vi jo, er det lett å få det inntrykk at vi drukner i kriminalitet. Men virkeligheten er nok en annen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå, som teller slikt, ble det i 2016 anmeldt 336.500 lovbrudd. Det er 4,3 prosent færre enn året før, og hele 9,6 prosent færre enn i 2014.

Les også lagdommer Mats Stensruds kronikk: Domstolene må ikke bli redskap for forvaltningen

Tar vi høyde for befolkningsveksten, er nivået av anmeldte lovbrudd i 2016 det klart laveste som er registrert i de 24 årene vi har hatt denne typen statistikk. Kriminaliteten går altså stadig nedover. Men så sier noen at – hah – det er bare fordi folk ikke gidder å anmelde, siden politiet ikke gjør noe uansett. Feil. Også intervjuundersøkelser og sykehusopplysninger går i samme retning; kriminaliteten går faktisk ned!

Statistisk er det riktignok flere saker om familievold enn før. Men det er fordi politiet før i tida ikke etterforsket slike saker. Politiet dro riktignok hjem til folk ved det man kalte «husbråk», noe som egentlig betyr at far slår mor. Men slike saker ble gjerne avsluttet med «o.p.s» – ordnet på stedet. Mandag fortsatte far å slå. Disse sakene tas i dag med et helt annet alvor.

Les også: Regjeringen hever maksstraffen til 40 års fengsel

Hvorfor skal da straffenivået bli strengere? For det har jo allerede blitt strengere de senere årene. Voldtekter, vold og overgrep straffes klart hardere nå enn for ti år siden.

Et nytt argument i diskusjonen om straff er at skurkene får «strafferabatt» hvis de begår flere forbrytelser. Vel, vi har aldri gjort det slik her til lands, at vi utmåler én straff per lovbrudd og summerer straffene til slutt; straff er ikke en matematisk øvelse.

Det ser jo unektelig litt sprøtt ut, når enkelte land dømmer folk til tre dødsstraffer pluss livsvarig fengsel (jeg har alltid lurt på hvordan man fullbyrder slike straffer; det kunne kanskje fungere om domfelte var en katt, men ellers?).

Opptatt av debatt? Les også: Må betale over 1000 kr mer hver måned for noe vi egentlig ikke trenger

Hvis en person begår hundre hytteinnbrudd og ett innbrudd gir fengsel i tre måneder, blir ikke straffen hos oss fengsel i 25 år. Årsaken til det er at det er noen grunner til at vi setter folk i fengsel.

Vi gjør det dels for å gjøre det klart for gjerningsmannen at dette ikke var lurt (individualprevensjon). Hytteinnbruddstyven burde vel skjønne det, selv om straffen «bare» blir tre år og ikke 25? Dels straffer vi for at folk flest skal innse det samme som gjerningsmannen (allmennprevensjon). Dessuten skal straffen forsøksvis speile alvoret ved den handlingen som er begått; drap og voldtekt straffes naturlig nok hardere enn hytteinnbrudd.

Mer debatt: Mora er sammen med en mann som er storrøyker. Han røyker inne, uten hensyn til min datter

De vi dømmer skal dessuten tilbake til samfunnet igjen, det er liksom en viktig del ved det å ha en humanistisk rettsstat. Men de farligste kan holdes i forvaring på ubestemt tid.

Tatt i betraktning at et fengselsår med høyt sikkerhetsregime koster én million kroner, er det neppe en god investering i rettssikkerhet å holde folk i fengsel i årtier. I USA sperres folk inne i store deler av livet, samtidig som kriminaliteten er høy. Dessuten: den som mener at å sitte i fengsel er som å bo på hotell, bør prøve det selv et års tid.

Se også denne tv-duellen: Hvor i Trøndelag finner vi det viktigste historiske stedet?

Et annet argument som brukes, er hensynet til «folks rettsfølelse». I utgangspunktet er det nok sånn at lovgiver bør låne øre til rådende oppfatninger i samfunnet. Men folks rettsfølelse er en vanskelig størrelse, den er vanskelig å måle. Finnes det dessuten en rettsfølelse blant folk, som er gjennomtenkt og kunnskapsbasert, om hvor strenge straffer bør være? Eller er de tanker som måtte versere om dette basert på mediedekningen av alvorlige enkeltsaker?

Det lille vi har av undersøkelser om dette, viser at folk flest ikke vet hvordan straffenivået i kongeriket er, og at de tror det er mildere enn det faktisk er.

Straffen skal altså speile alvoret ved det som har skjedd, og det er det sentrale ved de alvorligste forbrytelsene.

Om straffen blir 15, 21 eller 30 år har ingen betydning for den preventive effekten; vi vet alle – vel nesten alle, da – at vi ikke skal voldta og drepe.

Hør våre kommentatorer og gjest Marvin Wiseth snakke om britisk valg, jordbruksoppgjøret og kulturkrangel

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter