STIKLESTAD: Å sjekke eget midjemål, for å hindre at offentlig sektor eser enda mer ut, bør være en naturlig oppgave for et samlet Trøndelag.
Ikke engang fraulukta som kilte i sarte byneser var i veien for et aldri så lite historisk sus på Stiklestad. -Det er onsdag, det er 27. april. Nå vokser det sammen det som hører sammen. Å, Trøndelag, du slette tid, sa Tore O. Sandvik (Ap), fylkesordfører i Sør-Trøndelag, før han slo møteklubben i bordet.
Før Sandvik slo klubben i dirigentbordet, var det i det sørtrønderske fylkestinget en debatt som egentlig ikke var en debatt, men et hyllingsdikt. Alle innlegg startet med «Dette er en historisk dag». I et annet møterom på Stiklestad satt fylkestinget i nordfylket. Der var tonen skarpere, men sammenslåing ble vedtatt også der.
Snart vil hverdagen melde seg for de nygifte. Forholdet mellom Steinkjer og Trondheim, hundrevis av funksjoner som skal slås sammen, politikere som skal finne nye konstellasjoner; det er mange detaljer som skal på plass i det trønderske fellesbo. Men skal det bli en høyere himmel over sammenslåingen, må politikere og byråkrater også skape noe nytt, ikke bare slå sammen administrasjoner og la ting være som det var i går.
De sammenslåtte fylkeskommunene har en alle tiders sjanse til å gjøre noe som knapt noen offentlige etater har gjort de siste tiårene her i landet; de kan se kritisk på sitt eget midjemål. I Norge eser den offentlige pengebruken så mye at det vil bli krevende å betale for gildet. Å overlevere en bærekraftig offentlig sektor til neste generasjon, bør være et naturlig mål for et samlet Trøndelag. Det vil være viktigere enn å bli først i statens regionreform, og selv om dagens fylkesgrense heldigvis snart vil være utvisket.
Dessverre er det steile krefter som trekker i motsatt retning, som vil at offentlig sektor skal fortsette å legge på seg. Hver for seg kan de fleste tiltak for å styrke forvaltning og tilsyn forsvares. Men summen av alt som introduseres som nytt i sektor papirflytting er ikke bærekraftig. Offentlig sektors andel av brutto nasjonalprodukt (BNP) har vært jevnt økende i mange år.
LES OGSÅ: Offentlig sektor i tall
Den blå regjeringen har ikke stanset utviklingen. Det opprettes nye stillinger i offentlig sektor hver eneste dag, også nå når privat sektor krymper. De som har en ideologisk basert dragning mot at fellesoppgaver best løses av offentlig ansatte, kan ikke nekte for at det i lengden er vanskelig for et samfunn å bære på sine skuldre en offentlig sektor som er større enn den private. Det er rett og slett ikke bærekraftig. Et argument for gode, langsiktige offentlige tjenester er derfor å stoppe veksten.
LES OGSÅ: Kan bli dyrt når offentlig sektor eser ut
Og her kommer Trøndelag inn i bildet. Vedtaket onsdag er en enestående mulighet til å tanke smart med mange administrative funksjoner. Utfordringen i offentlig sektor er ikke lærere, sykehjemsansatte og andre som produserer velferdstjenester. Utfordringen er det økende byråkratiet, de mange, mange som forvalter, administrerer, utreder, fører tilsyn, koordinerer og kontrollerer. Papirflytterne.
Det hadde vært litt av et arvestykke fra Stiklestad, hvis vedtaket 27. april 2016 kan bli husket for at Trøndelag ble en lettbent region, med gode offentlige tjenester, med et lite og effektivt byråkrati.