20. oktober var det bystyremøte i Trondheim, et møte som ble prega av to store saker: En forvaltningsrevisjon av bo- og aktivitetstilbudet (Boa), og en økonomirapport med tilhørende budsjettjustering. Førstnevnte sak er egentlig bare trist. Forvaltningsrevisjonen har avdekka det ansatte, tillitsvalgte, brukere og pårørende har hevda i årevis: Tjenesten er alt altfor dårlig.

Lovbruddene har stått i kø, og mange brukere har vært lysår unna den tjenestekvaliteten de har krav på. De ansatte har løpt rundt for å slukke branner, og de har måttet bruke kompetansen sin på kriseminimering i stedet for å gi et godt tilbud. De uverdige forholdene har blitt verre år for år, noe som har ført til demonstrasjoner på rådhustrappa før bystyremøtene ved ei rekke anledninger de siste åra, også denne dagen.

Den andre saken burde være en gladsak, for den viste at kommunen også i år tikker mot et betydelig overskudd, som sedvanlig, og at det er rom for å bevilge mer penger til gode formål. Det er nesten så man skulle tro de to sakene hang sammen. For det gjør de.

Og det mangla ikke på kritikk, også sjølkritikk, i bystyresalen denne torsdagen. Det var unnskyldninger, beklagelser og lovnader om bot og bedring. Og absolutt hele bystyret var enige om at noe av det forventa overskuddet burde brukes til å dekke inn det såkalte merforbruket i Boa, sånn at de ikke måtte starte 2023 med et etterslep fra året før. Så langt bra.

Men da Rødt fremma et forslag på to linjer som slo fast at Boa-sektoren har vært underbudsjettert, og at dette måtte tas hensyn til i kommende budsjetter, se da ville ikke posisjonen være med lenger. Da begynte de å snakke om omstilling og omorganisering, og alt mulig som ikke koster penger. Sjølkritikken satt altså ikke dypere enn innerlomma, der lommeboka formodentlig befinner seg.

Vi snakker om et regime som har hatt makta i 19 år, og som har klokka inn overskudd på mellom 200 millioner og én milliard hvert år de siste åtte åra, men som altså ikke er villige til å erkjenne at stadige ekstrabevilgninger for å lukke store avvik, ramsalte forvaltningsrevisjoner og ildrøde ROS-analyser, er en konsekvens av underbudsjettering.

Om en drøy måned skal budsjettet for 2023 vedtas. Da må posisjonen faktisk skjerpe seg. Dersom det kommende budsjettet ikke inneholder ei betydelig styrking av de driftsområdene som trenger det mest sånn, som Rødt sine budsjettforslag bruker å gjøre, er jeg redd det blir det siste de lager på ei stund.

Rødt ønsker sjølsagt ikke å dekke bordet for Høyre og kumpanene deres i neste periode, og derfor er det en lidelse å observere at det virker som det er akkurat det den såkalte rød-grønne budsjettalliansen driver med. De var kanskje redde for å tape ansikt ved å stemme for et forslag som slo fast at de har underbudsjettert tjenestetilbudet i Boa, men de kan fortsatt erkjenne det indirekte ved faktisk å styrke budsjettene - med penger, ikke ord. For verre enn å tape ansikt er det å tape makta.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe