Det er mye man kan være kritisk til når det gjelder vindkraftutbyggingen fram til nå. Men i en tid der store deler av Norge opplever rekordhøye strømpriser og når vi i nær framtid forventer en drastisk økning i strømforbruk, vil det være feil å skrote en hel teknologi, særlig når Norge har de beste vindressurser i Europa. Det er gode måter å bygge ut vindkraft på, selv på land, som ikke ødelegge urørt natur og som minsker konfliktnivået i de lokalkommunene der det blir bygget.

Vindkraftutbygging i Norge har nærmest stoppet opp. Det er lite som tyder på betydelig økning av kapasitet i Norge i overskuelig fremtid etter at regjeringen innførte nye, strengere prosesser for konsesjonsbehandling. Samtidig har synet på vindkraft blant befolkning snudd fra å være et symbol på miljøvennlig energiproduksjon, til å være en kilde til naturødeleggelse.

Plassering av vindkraftutbygging er det som blir mest kritisert. I den sammenheng er det viktig å vite litt om vindkraftens fysikk. Forholdet mellom vindhastighet og produsert effekt er nærmest kubisk. Det betyr at selv en liten forskjell i vindhastighet kan ha en stor effekt på hvor mye strøm som blir produsert. Gjennomsnittlig vindhastighet er kanskje den viktigste faktoren i hvor lønnsom en vindturbin er. Dette forklarer hvorfor vi ser så mange vindturbiner plassert på toppen av bakker og åser nær kysten: Dette er hvor det blåser mest.

Men disse bakketoppene er også ofte verdsatt for sin utsikt og forholdsvis urørte natur. I områder der vindkraft bygges ut, påpeker ofte naturvernorganisasjoner at det mest skadelige ikke nødvendigvis er selve turbinene, men veiene som må lages for å få på plass de massive strukturene.

Det finnes en klar måte å løse dette problemet på: Myndighetene burde vektlegge plassering av turbiner der det allerede er vei. I mange land, inkludert flere delstater i USA, er plassering nær eksisterende veier nøkkelkriteriet i evaluering av konsesjonssøknader. I tillegg til å spare naturen, kan dette også spare byggekostnader og minimere utbygging av kraftoverføringskapasitet, siden dette også ofte bygges langs veier.

Å bygge nær veier har sine ulemper. Man bygger vanligvis ikke veier på toppen av bakker og fjell hvis man kan unngå det. Å bygge langs eksisterende veier vil antakeligvis bety lavere vindhastighet og derfor lavere lønnsomhet for utbyggeren. Men dette blir et nødvendig kompromiss for å spare og bevare uberørt natur og å bygge opp aksept for vindkraft.

Jeg er ikke så naiv at jeg tror at enkle grep som å vektlegge eksisterende veier i konsesjonsprosessen kommer til løse all motstanden til vindkraft. Det kan til og med øke konfliktnivået siden det nødvendigvis vil føre til at mennesker og vindturbiner kommer nærmere på hverandre. Men dette også blir et nødvendig kompromiss hvis man egentlig er interessert i å bevare urørt natur samtidig som vi øker vårt forbruk av strøm. Det burde bli sett som rimelig at de som kjører i sin elektriske SUV på veien til fritidshuset på fjellet må tåle å se noen vindturbiner underveis.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!