På lederplass i Adresseavisen den 1. oktober med overskriften «Død og pine - Hamsun på teateret!» at professor Ståle Dingstad er svært kritisk til romanen «Markens Grøde» og at den har preg av nasjonalisme, rasisme og jødehat. Jeg har nå lest boka på nytt etter sist for femti år siden.
Året da Hamsun slapp inn
Nasjonalisme kan jeg til en viss grad være enig i, men man må se dette i sammenheng med at den ble skrevet i 1917, og vi var blitt en fri nasjon. Men jeg finner ikke et ord eller en mening som sier at rasisme og jødehat blir brukt?
Det bør alltid hvile en skygge over Hamsun på Trøndelag Teater
Jeg er såpass gammel at jeg husker krigen, og at vi måtte i kjelleren når flyalarmen gikk. Det første flyet som falt ned i Trondheim under krigen, var i vår hage hvor den ene engelske flygeren ble drept. Jeg husker også sonofrene med Henry Gleditsch som ble skutt på Falstad. Men likevel klarer jeg å skille mellom forfatteren Hamsun og hans verker, og den nazi- og hitlervennlige Hamsun.
Jeg finner ikke, i motsetning til professoren, at «Markens Grøde» inneholder jødehat og rasisme. Hamsun følte seg vel sviktet av engelskmennene, og som fikk han til å søke mot det germanske rike, dessverre. Han fikk tross alt Nobelprisen for boka. Men Dingstad har vel nærmest brukt livet sitt på å ta livet av Hamsun med sin uttalelse om at hvis noen fortsatt måtte mene at Hamsuns tekster er god litteratur i dag, er de barbariske, altså umenneskelige.
Dingstad har også forlangt at Hamsunsenteret blir revet. Vi har kjøpt billetter til teaterstykket, men mest fordi vi er nysgjerrig på hvordan man klarer å sette opp boka som et stykke på en scene.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe