Stortinget, april 2023: En liten gruppe kvinner og menn bærer hver sin tunge eske inn gjennom de høye dørene. I eskene ligger 169 redningsvestoransje bøker. Det en gave, en utfordring – og en dose motgift, til alle politikerne på Stortinget.
I hver av bøkene ligger to følgebrev. «Kjære stortingsrepresentant – Denne boka er en gave til deg. Vi som har tatt initiativet, har lest boka og mener at den gir kunnskap og innsikt som er viktig for deg som skal fatte beslutninger som gjelder mennesker på flukt. Vennlig hilsen 244 givere», heter det i det ene brevet. «Denne boken forteller en historie som du ikke får lese noe annet sted fordi leirene lukkes, frivillige kriminaliseres og pressen nektes adgang. Leger Uten Grenser vil oppfordre deg til å lese boken som et grunnlag for de videre diskusjonene og avgjørelsene om Europas og Norges flyktningpolitikk», avslutter det andre.
Boka om Moria er basert på vitnesbyrdet til feltarbeider og psykolog Katrin Glatz Brubakk, som har jobbet i og utenfor Europas største flyktningleir gjennom sju år. Hun har skrevet boka sammen med undertegnede, journalist og forfatter Guro Kulset Merakerås. Sammen har vi sortert og systematisert Katrins mange historier, og gjort oss kjent med det politiske og historiske bakteppet for den såkalte flyktningkrisen. Oppgaven med å samle brikker og legge et digert puslespill har vært massiv. Det er lett å se at hver enkelt brikke forteller om en liten personlig katastrofe. Hvor skremmende det helhetlige bildet skulle bli, var jeg likevel ikke klar over da jeg startet på dette bokprosjektet. Aktivister pleier å understreke at det handler om enkeltmennesker. Fra mitt ståsted som journalist, vil jeg si at det også handler om noe overbyggende, nemlig spørsmålet om hvor vi vil at samfunnet vårt skal gå. Hvilken sivilisasjon vi vil være en del av.
Mens tallene på båtflyktninger til Europa igjen stiger, prøver EU å rikke det som har gått i vranglås. I april kom et vedtak i Europaparlamentet som kan skape bevegelse i forhandlingene om asyl- og migrasjonspolitikken. Forslaget til løsning inkluderer blant annet en bindende solidaritetsmekanisme som skal komme landene ved Middelhavet til gode. Faren er at vaktholdet styrkes ytterligere på bekostning av grunnleggende menneskerettigheter. Hvis det kommer svært mange, vil avtalens kriseparagraf tre i kraft, og det ønsker enkelte land for enhver pris å unngå.
EUs asylpolitikk, som Norge er en del av gjennom Schengen, blir i liten grad omtalt i norske medier. Selv har jeg i arbeidet med sakprosaboka Moria, vært avhengig av å følge tyske og engelskspråklige graveredaksjoner for å få god nok oversikt til å kunne oppsummere. Etter å ha lest og gravd og puslet sammen ulike brikker, kan jeg gi følgende enkle beskrivelse av en cocktail som serveres på greske strender i 2023.
Ingrediens 1: Båtflyktninger blir stanset på havet av kystvaktskip som dytter eller drar dem vekk fra grensa til Europa. Mange opplever å bli truet eller banket opp når de kommer i land, for så å bli presset tilbake i en båt eller flåte som blir etterlatt på havet uten motor. Dette kalles «pushbacks». Praksisen er dokumentert av europeiske graveredaksjoner, omtalt i en fellende dom i Strasbourg og sterkt kritisert av FN, men greske myndigheter benekter like fullt for at det skjer. EUs grensevaktstyrke Frontex har blitt skarpt kritisert for at de ikke griper inn, ikke minst av EUs eget antikorrupsjonsbyrå.
Ingrediens 2: Hjelpere kriminaliseres og risikerer lange fengselsstraffer. En av dem som jobber med å dokumentere pushbacks, er norske Tommy Olsen, som driver nettstedet Aegean Boat Report. I likhet med fotograf Knut Bry og svært mange andre hjelpere, er han anklaget for spionasje av greske myndigheter. Den formelle tiltalen mot Olsen, med en strafferamme på 20 år, kom i mars. Konsekvensen av kriminaliseringen er at færre våger å hjelpe, og at at færre våger å gripe inn mot «pushbacks» og andre åpenbare brudd på menneskerettighetene.
Ingrediens 3: Nye flyktningleir er under bygging eller nylig ferdigstilt på fem greske øyer. Det er et uttalt mål fra den greske regjeringen at forholdene i leirene skal avskrekke folk fra å komme. Leiren som bygges på Lesvos, ligger svært øde til på øya og får sikkerhetstiltak som minner om fengsel. Da jeg, med internasjonalt pressebevis, prøvde å nærme meg byggeplassen i november 2022, ble jeg stanset. Pressen får ikke adgang til eksisterende eller prosjekterte leire, og organisasjoner som vil jobbe innenfor gjerdene må skrive under på en erklæring om at de ikke vil rapportere om det de ser i leiren.
Det finnes en motgift mot denne cocktailen. Motgiften består av kunnskap. Innsikt. Engasjement. Giverne av bokgaven til Stortinget mener at dette finnes mellom to oransje permer. Kulturrådet vedtok nylig å kjøpe inn Moriaboka til alle landets bibliotek. Motgiften blir dermed gratis tilgjengelig for alle. Gap opp!
Forfatterens salgsinntekter fra hele første opplag av boka går til Leger Uten Grensens humanitære arbeid.
Rystende godt fra et ferieparadis i helvete
Hedda samler inn penger for å gi ei bestemt bok til alle på Stortinget