Jeg har jobbet som lærer på småskoletrinnet i grunnskolen siden 1998 og har vært tett på seksåringene og deres møte med skolen.
Det har vært interessant å se hvordan det pedagogiske innholdet på første trinn har endret seg gjennom disse årene, fra å legge mest vekt på leik og fysisk aktivitet til å være mer styrt av læring og kompetansemål. I 2006 kom en ny læreplan som introduserte systematisk lese- og skriveopplæring allerede på første trinn. Det er fremdeles leik i skolehverdagen, men den er ofte lærerstyrt og har er klart pedagogisk formål.
I en evalueringsrapport for seksårsreformen fra Oslo Met som kom i desember, fikk vi høre at 78 prosent av lærerne forventer at elevene skal lære å skrive og lese enkle ord før jul i første klasse. Halvparten av skoleeierne gjennomfører lokale kartleggingsprøver i tillegg til nasjonale prøver for seksåringene. Rapporten forteller at mange lærere uttrykker at leiken har sin tydelige plass, men at det legges mer vekt på faglig læring.
Skoleleder: – Her lever den livsviktige leken i beste velgående
Snart er det tid for innskriving av årets nye 1.-klassinger. 5- og 6-åringer skal til høsten starte på en ukjent arena som har helt andre rammer enn barnehagen. Mange foreldre kjenner på en viss uro: Hvordan vil barnet mitt mestre skolehverdagen?
Elevene kommer med helt ulike forutsetninger, det er ikke uvanlig at modningsnivået i en 1. klasse kan ligge mellom 4–9 år. Skolen sin oppgave er å møte hver enkelt på det nivået de er og legge til rette for trivsel og læring. Med mange elever i klassen og målstyrte læreplaner sier det seg selv at dette er en utfordrende oppgave.
For de fleste barn går skolestart og skolehverdagen uten problemer, og mange barn blomstrer.
For svært umodne barn derimot kan møte med skolen bli ganske vanskelig. Når du helst vil springe rundt å leke, er det uinteressant å lære bokstaver og delta på lærerstyrte aktiviteter. Det er heller ikke enkelt å forstå nye rutiner og regler. Barnet kan føle seg utrygt og blir lei seg og strever med å finne seg til rette. Det kan bli vanskelig å være i klasserommet sammen med de andre.
Jeg har vært lærer for enkelte barn på første trinn der jeg har tenkt: – Så mye bedre du ville hatt det i barnehagen et år til.
Den frie leiken der er gull verdt og legger grunnlaget for modning og læring. Barnet får tilegne seg verden på sin måte og i sitt tempo. Jeg tror at et ekstra år i trygge og kjente omgivelser i barnehagen med leik og skoleforberedende trening, vil ha større effekt på modning og utvikling enn et tilsvarende skoleår.
For lite lek for seksåringene
Å søke om utsatt skolestart er imidlertid ingen enkel sak. Her må man forholde seg til lover og paragrafer. Opplæringsloven § 2,1 sier at barn har rett og plikt til å starte på skolen det året de fyller seks år (barn født seint i desember mister faktisk et helt år i alder i forhold til klassevenner født tidlig i januar). Loven sier imidlertid også at barnet har rett til å utsette skolestarten ett år hvis det er særlige hensyn. Da må foreldre sende inn søknad og barnet må få en sakkyndig vurdering, og det skal gis et kommunalt vedtak i saken. Prosessen kan virke ganske omfattende. Et regjeringsoppnevnt utvalg ledet av Camilla Stoltenberg drøftet i 2019 blant annet om reglene for utsatt skolestart med fordel kan mykes opp.
Det er forbausende få som benytter seg av denne rettigheten til utsatt skolestart, årlig er det kun ca. 0,6 prosent av et årskull, rundt 400 barn. I for eksempel Danmark er det en mye høyere andel. Over halvparten av danske gutter født i desember måned, får innvilget søknaden og starter et år seinere.
Jeg lurer på hvorfor det er så få som venter med skolestart i Norge; Om selve søknadsprosedyren virker for tung, om det er tro på skolens evne til å tilrettelegge for alle, eller andre hensyn. Opplever foreldre det som et slags stigma?
Jeg vil påstå at svært umodne barn vil få et mye bedre skoleløp hele veien oppover hvis de starter et år seinere. Det er også sannsynlig at kostnadene ved utsatt skolestart vil oppveies av mindre utgifter for skolene til assistenter og ekstra ressurser.
I 2020 kom det en ny læreplan for skolen. Den legger mer vekt på leik og færre mål for læring på småskoletrinnet. Det er veldig positivt, men ikke tilstrekkelig for at svært umodne barn skal få en god skolehverdag. De bør rett og slett vente ett år.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Lekekompetanse og skolestart
Å straffe ungdommene er ikke løsningen
Utbygging på Lade og hundeparken
Nei, løsninga er ikke å legge ned Nav