Foreldrene mine meldte meg på håndballskole da jeg var seks år gammel, og siden har det blitt mange timer i håndballhallen. I tolv år har foreldrene mine kjørt meg frem og tilbake fra hall til hall slik at jeg skulle komme meg på trening eller kamp. I tolv år har de stått på sidelinjen, heiet og ropt i tykt og tynt.
Hadde jeg vært den jeg er i dag uten foreldrene mine? Langt ifra! Alt fra pappas dårlige humor til mammas uendelige kjærlighet for katter har gjort til at jeg har blitt den jeg er. Selv om jeg nå er 18 år vil jeg si at foreldrene mine fortsatt har påvirkning på meg. Jeg vil alltid se opp til dem uansett hvor gammel jeg er, derfor vil jeg gjerne gjøre dem stolte. Jeg vet at mange føler et stort press ovenfor det å prestere og oppnå foreldrenes suksess. Jeg, som mange andre, vil i hvert fall prøve å følge fotsporene deres til en viss grad. De har en påvirkningskraft på meg, slik at jeg vil oppnå noe de kan skryte til vennene sine av.
Foreldre er fra vi er små de største påvirkningsfaktorene. Mamma og pappas uendelige kjærlighet for hverandre siden gjør til at jeg en dag også vil finne my one true love. Venner, kjæreste og lærere er alle sterke påvirkningsfaktorer som vi blir påvirket av i løpet av livet. Jeg mener at foreldrene er de beste, sterkeste og viktigste, selv om de kan være utrolig teite iblant. En teithet jeg er stolt over å ha!
Kaja (18)
Vil du skrive til Snakk ut? Fyll inn skjema her, send leserinnlegget ditt på mail til snakkut@adresseavisen.no eller en SMS til 07200 med kodeord snakkut.