I dag, tirsdag 22. november 2016, feirer vi 15 år med byøkologisk forsøksbydel på Svartlamon.

I ei tid hvor teknologi og teknologiske løsninger har fått stor plass i diskusjonen om klima, miljø og det grønne skiftet, er bydelen en viktig leverandør av løsninger som setter mennesker og medvirkning i sentrum.

Løsningen på klima og miljøutfordringen handler egentlig om livene vi lever og det vi skal leve av. Vi kan ikke gjennomføre store samfunnsendringer uten at den menneskelige faktoren tas på alvor.

I Trondheim er vi så heldige å ha en egen bydel hvor ulike samfunnsmodeller for en grønnere livsstil prøves ut. Flere har allerede blitt adoptert av storsamfunnet, og formannskapet i byen har vedtatt at overføringsverdien fra forsøksbydelen skal ivaretas langt bedre framover.

Svartlamon er viktig for uttesting av alternativ byutvikling, medvirkning, selvbyggeri, bevaring, gjenbruk, bomiljø, barn i by, urbant landbruk m.m. Svartlamon er livskvalitet, ikke fattigdom og slum. Svartlamon er et bomiljø der man vil skape en bedre hverdag for seg selv og sine naboer i et økologisk bærekraftig bysamfunn.

Allerede fra 1980-tallet har Svartlamon vært en livskraftig del av den internasjonale urbane økologiske bevegelsen som har banet vei for bevissthet og kunnskap om blant annet gjenbruk og urban dyrking, som senere har blitt tatt opp i storsamfunnet.

Det «byøkologigiske» er et sosialt prosjekt, som handler om å konkretisere hvordan globale utfordringer kan bekjempes gjennom lokale handlinger og en økologisk bærekraftig livsstil.

Les også Signert-kommentaren: Fuglearter masseutryddes. De kommer ikke tilbake. De blir borte for alltid.

Sosiale og økologiske aspekt er vanskelig å omsette i tall

Markedsspråket i byutvikling utelukker aspekter som lokaldemokrati og tilhørighet. Sosial byøkologisk utvikling er bærekraftig også for mennesker.

Opplevelsen av tilhørighet er viktig både i det lille og det store samfunnet. Fellesskapet på Svartlamon er grunnpilaren i det byøkologiske prosjektet.

«Det som er viktig med Svartlamon er at (...) nettverk av naboskap er viktigere enn statusbolig og karriere. Fattigdom kommer når folk blir isolert utenfor, isolert i «kommunal» fattigdom, uten nettverk. Vi på Svartlamon har et stort og godt nettverk» - Sonja, beboer.

Miljøtiltak som passivhus og elbiler er i stor grad løsninger rettet mot en kjøpesterk middelklasse. Svartlamon som prosjekt er viktig for å utvikle et sosio-økologisk perspektiv som går fra individuelt konsum og eierskap til å produsere alternative løsninger som man kan dele i fellesskap.

Poenget vårt er ikke et enten eller, men at mere av erfaringene og historikken fra Svartlamon må inn i by - og samfunnsutviklingen.

Les også debattinnlegget: Jeg er moren som gråt av lettelse fordi jeg endelig ble fritatt for all skyld

Svartlamon - 15 år med medvirkning for Grønn Byutvikling

Hvem skulle trodd det?!! Svartlamon boligstiftelse fyller 15 år tirsdag 22. november. En stiftelse som forvalter boligene til ca 250 mennesker i alle aldre. Som enkelte mente var en utopi. Svartlamon er her fortsatt og har tenkt til å være her i nye 15 år og enda lenger. Stiftelsens formål er å utvikle bærekraftige løsninger når det gjelder miljø på alle plan; økologi, sosialt, kulturelt, forvaltningsmessig, historisk og når det gjelder brukermedvirkning.

Bydelen er under gradvis utvikling av både beboere, kunstnere, musikere, bedrifter og andre som er med på å sette sitt preg på Svartlamon. Hus rehabiliteres, egeninnsatsen er stor. Det er  bygd nytt, bygges nyt, og skal bygges mer. Her bor alle slags folk og takhøyden er stor for ulike meninger. Kort og godt; essensen av Trondheim.

Dugnad er det ene kjennetegnet på dagliglivet, det andre er bydelen som møtested for inspirasjon og kreativitet. I Strandveien ligger Ramp Pub, & Spiseri, der byens kreative krefter møtes til uformell idémyldring, kunstakademistudentenes Galleri Blunk og bokkaféen Ivar Matlaus. Svartlamon kultur- og næringsstiftelse huser senter for dansekunst, konsert-og teaterscene, kunstnerfellesskap med ateliéer, et senter for kreativ gjenbruk, studio og øvingsrom til musikere m.m.

Kollektive løsninger gjør at naboer treffer hverandre i hverdagen. Som igjen fører til at flere lager middag sammen, eller at hele nabolag tar en kaffe. Å bo på Svartlamon er et valg man tar for livet sitt. Bo med kollektive løsninger og leve i en lavforbrukskultur. Samtidig som man er en del av samfunnslivet.

«Jeg liker verdiene Svartlamon står for, og hvordan de kommer til uttrykk. For eksempel å velge å dele støvsuger med naboen, sånn at man kan være mer avhengig av hverandre – og mindre avhengig av hver sine ting» - beboer.

Fikk du med deg landskapsarkitektenes kronikk om Nidarø: Vi har kvessa blyantene, åpnet de grønne hjertene våre og laget en visjon for Nidarø som ny bypark

Svartlamomodellen

Svartlamon har gjennom 15 år vist et levende alternativ til forbrukersamfunnet på en måte som har gitt Trondheim en unik posisjon i verden. Et eksempel på organisk utvikling av et bærekraftig bomiljø i by, som bystyrevedtaket fra 2001 la til grunn: «Det overordnede målet er at Svartlamon skal være en alternativ bydel med stort rom for eksperimentering, forsøk og utprøving. Det gjelder både boliger, boformer, sosialt samspill, medvirkning, økologi og energi, kommunale tjenester, kunst, kultur og næringsutvikling».

Unikt for Trondheim er at politikerne har gitt et byrom til å utforske løsninger for et økologisk og sosialt bærekraftig samfunn. Dette har vist seg å ha en overføringsverdi til økologisk bærekraftig byutvikling utenfor Norges grenser.

Hvor godt vi lykkes med den menneskelige faktoren  er avgjørende for godt vi lykkes med den grønne omstillingen, da må vi ha mangfold. Kan vi nå binde bydelen som kammer sammen med Svartlamon? Hva med å hente forlatte tømmerkassehus som kan settes opp på tomta mellom bydelen og Nyhavna? Hageplusshuset er et Svartlamoinitiativ på trappene. Boligstiftelsen kan stå for utleie av kaiplass til husbåter på Strandveikaia.

Jubilanten har høyst relevante bidrag inn i den moderne byutviklinga. Nå som Nyhavna er i spill kan vi lære av boligstiftelsens organisasjon og erfaring med økologisk bygging og utleie. Norges første mikrohus har allerede parkert på området, og det er plass til flere. Høyhuset - som ble Norges første bygg i massivtre vant tidlig arkitekturpris i Berlin, har inspirert til nye bygg- nå trenger vi egen produksjon av massivtre i regionen. Selvbyggerhusene, som er en viktig modell for nye utbygginger står ferdig sommeren 2017. Det er en særdeles kraftfull jubilant vi feirer i dag.

Hør våre kommentatorer snakke om USA-valget, Trump og kritikken mot den etablerte eliten som griper om seg

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.