Ordet propaganda minner om kald krig, sovjetiske plakatkampanjer mot kapitalismen, og nazistenes storslagne filmer som dyrket viljens triumf. Men propaganda hører ikke kun fortiden til.

Propagandaen har funnet nye kanaler på nett, og der er den mektigere enn noensinne til å spre feilinformasjon som kan undergrave demokratiet. Med dagens propaganda blir vi selv påvirket til å være med på å spre feilinformasjon.

På Justismuseet mener vi at det er behov for å vaksinere både barn og voksne mot propagandaens påvirkningskraft. Vi ville alle hatt nytte av propagandaundervisning, men den yngre generasjonen er mest utsatt, og har dermed størst behov for vaksinasjon. Derfor mener vi at undervisning om propaganda må inn i skolen.

En vaksine fungerer ved at man blir utsatt for en svakere versjon av sykdommen, slik at immunforsvaret kan bli kjent med den. Når et ekte angrep kommer er kroppen klar, og vet hvordan å bekjempe trusselen. På samme måte vil vi konfrontere unge og voksne med propaganda, og utfordre dem til kritisk refleksjon.

Les mer om Justismuseet: - Vi jobber bak lås og slå

Kronikker kan også bli brukt til propaganda, og vi innrømmer gjerne at dette er et forsøk på å drive propaganda på vegne av Justismuseet, det nasjonale museet for politi, rettsvesen og kriminalomsorg. Høsten 2017 utviklet vi et undervisningsopplegg tilknyttet utstillingen «Propaganda», der vi bruker Nasjonal Samlings plakater fra 1933–1945 til å lære skoleelever om propagandaens metoder. Undervisningsopplegget er dialogbasert, og vårt mål er å tilby opplysning og navigasjonshjelp i en kaotisk mediehverdag. Historien har det med å gjenta seg, og om du skaffer deg innsikt i propagandaens historie vil du raskt lære deg å kjenne lusa på gangen.

Vi må være bevisste på at vi omgis av propagandistisk kommunikasjon på alle kanter, og være rustet til å møte den. Alle disse forsøkene på å fange oppmerksomheten vår kan føre til at vi resignerer og «gir opp».

Hvem har lyst til å være skeptisk 24 timer i døgnet? De fleste av oss har lyst til å kose oss med avisen til morrakaffen, ikke ruste oss til en mental kamp for å tyde skjulte agendaer hver gang vi tar til oss informasjon.

Selv om du kjenner alle propagandateknikkene vil du bli påvirket; det er menneskelig, og det er derfor propaganda fungerer. Men har du kunnskap om propaganda vil skepsisen sitte i ryggmargen, og da står du litt stødigere. Kanskje står du så stødig at du lettere tar til motmæle og hever stemmen når du møter holdninger og agendaer du er uenig i?

Opptatt av debatt? Les også: Hvorfor ble han egentlig ikke prins? Fordi man må være født prins? Men moren hans er jo ikke født prinsesse

Justismuseet arbeider i demokratiets tjeneste. I likhet med skoleverket ønsker museet å bidra til utviklingen av kunnskapsrike, kritiske samfunnsborgere som kan «tenke sjæl». Læreplanmål for grunnskolen i dag inneholder blant annet kunnskap om hvordan politiske partier formidler deres interesser, og hvordan kommersielle krefter påvirker individet. Dette er viktig, men vi burde også fokusere mer direkte på propaganda, slik at elever kan lære å gjenkjenne teknikker og metoder på tvers av bruksområder.

På Justismuseet har vi sett med egne øyne hvordan propagandaundervisning kan hjelpe de unge med å gjenkjenne propaganda i praksis. Elevene lærer hvordan propaganda er en kommunikasjonsform som leder tankene våre gjennom stereotyping, unyanserte fremstillinger, eller ved å appellere til grunnleggende følelser, som frykt og hat. Vi bruker historiske eksempler i undervisningen, hvorpå vi lar elevene selv finne eksempler på propagandistiske virkemidler på Youtube. Videoene de har vist oss varierer: alt fra klassiske propagandavideoer, til moderne eksempler på reklame, valgkampanjer og humorsketsjer. De diskuterer virkemidlene seg imellom, og reflekterer rundt hvorfor de fungerer. Til slutt får de produsert egne propagandaplakater. Selv om dette blir et anekdotisk eksempel, mener vi ut fra vår erfaring at elevene forlater museet med en bredere forståelse av hvor og når de blir påvirket.

Propaganda er i sitt vesen et nøytralt virkemiddel. Markedsføring, informasjonskampanjer, og politisk agitasjon er ulike former for propaganda. Det betyr ikke at denne formen for kommunikasjon nødvendigvis er løgnaktig og ondsinnet, eller at alle som jobber i markedsføring er tomme talerør for skjulte agendaer. Det betyr helt enkelt at disse aktørene benytter seg av propagandistiske virkemidler i sin kommunikasjon.

Mer debatt: Vi er tre jenter som kom hit for å bli kloke, men Trondheim så ikke ut som en klok by dagene etter 17. mai

I 1933 fikk Nasjonal Samling bransjeprisen fra magasinet Propaganda for sin valgkamp. Innholdet i deres politikk var ikke relevant. I dag har begrepet propaganda fått en snever, negativ klang, nærmest synonymt med hjernevasking, gjerne som et skjellsord vi bruker når vi forsøker å få overtaket på en motdebattant.

Vaksinen vi trenger er kunnskap om konkrete teknikker, og bevisstgjøring. Da vil vi lettere kunne ta velinformerte valg, og ha bedre debatter med hverandre. For at et demokrati skal fungere må borgerne kunne delta i samfunnsdebatten. Med en robust propagandaundervisning, vil folks forhold til offentligheten kunne styrkes. Kjenner man virkemidlene, vil man kunne styre rundt dem og argumentere om sakens kjerne. Du vil kanskje stoppe opp et sekund før du klikker på«liker» eller «del», og det kan være nok til at færre får propaganda og fake news i sin nyhetsstrøm.

Propaganda vil alltid eksistere. Vi må forberede elever på dette så tidlig som mulig.

Så få propaganda inn på læreplanen – og i mellomtiden sier vi velkommen til Justismuseet til alle som trenger en vaksine i dag.

Hør våre kommentatorer snakke om NRK-streik, flukt fra Ap, turismens problemer, VM på ski og siste nytt fra Cannes

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter